Det sentrale spørsmålet i Energiebarometer-undersøkelsen lød: Hvordan mener du omstillingen til bærekraftig energiforsyning vil påvirke din bedrifts konkurranseevne? På en skala fra minus 100 (svært negativt) til pluss 100 (svært positivt) svarte bedriftene i gjennomsnitt minus 27. En ny rekord – aldri har verdien vært lavere siden spørreundersøkelsene startet i 2012.

Alt i alt ser tyske bedrifter flere risikoer enn muligheter for sin egen konkurranseevne: For 52 prosent av bedriftene virker energiomstillingen negativt eller svært negativt på forretningsdriften, mens bare 13 svarer positivt eller svært positivt. I industri med høyt energiforbruk anser tre fjerdedeler av bedriftene virkningene som negative eller svært negative.

En utløsende faktor for foretakenes negative syn er de energipolitiske konsekvensene av Russlands krig mot Ukraina. Etter fjorårets energiprissjokk, etterfulgt av en relativt smertefri vinter, vokser nå bekymringen for den videre utviklingen. Tre av fire bedrifter vil redusere investeringene. I energiintensiv industri vil nesten halvparten av foretakene begrense investeringene også på sine egne kjerneområder. Ifølge bedriftene er det først og fremst mangel på pålitelige perspektiver i energipolitikken og dermed vanskelig planlegging som hemmer transformasjonen. Nesten 60 prosent av foretakene mener at dette bremser dem. På årets German-Norwegian Energy Dialogue, arrangert av Norsk-Tysk Handelskammer, ble de samme faktorene nevnt: Et gjennomgående tema i samtalene var manglende rammevilkår og planleggingssikkerhet for bilaterale prosjekter.

Etter et todagers arbeidsmøte i august sendte den tyske regjeringen ut positive signaler: For å styrke næringslivets muligheter, skal skatteletter innføres og byråkratiske hindringer fjernes. Slik ønsker koalisjonsregjeringen å sende et samlet politisk signal om at de reagerer smidig i en utfordrende økonomisk situasjon. Tyske næringslivs- og industriorganisasjoner mener tiltakene går i riktig retning, men at de fortsatt ikke er tilstrekkelige.