Bekymret over høyt skolefravær

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at elevers fravær i tiende trinn, både antall dager og timer, har økt sammenlignet med før koronapandemien.  

– Jeg blir bekymret over at barn og unge er mindre på skolen. Det går utover det sosiale og det går utover det faglige, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist. 

Også et flertall skoleeiere og skoleledere opplever at fraværet har økt de senere årene. Fire av ti skoleledere er i stor eller svært stor grad bekymret for fraværssituasjonen på egen skole. 

– Skolefravær kan ha store konsekvenser for elevene det gjelder, for familiene og for samfunnet. Ved å være mer på skolen, vil elevene lære mer, og de blir mer rustet for det som skal møte dem senere i livet, sier Rosenkvist.  

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på hva som kan gjøres på kort og lang sikt for å øke tilstedeværelse i skolen. 

 – Vi har nå fått flere rapporter og statistikk som viser at fraværet øker. Vi har også fått flere innspill fra ulike miljøer, enkeltpersoner og grupper som kjenner dette på kroppen. Vi forstår fortvilelsen og dette vil vi bidra til å gjøre noe med. Alle elever har rett til et inkluderende, trygt og godt skolemiljø. sier Rosenkvist.  

I oktober legger direktoratet frem sine anbefalinger for veien videre og hva som kan gjøres for å bremse utviklingen, til Kunnskapsdepartementet. 

– Fravær i skolen er et komplekst problem som må løses av flere i fellesskap. Våre anbefalinger vil blant annet dreie seg om hvordan vi kan styrke barn og unges perspektiver i kunnskapsgrunnlaget, hvordan vi kan få bedre nasjonal statistikk om fravær og hva vi kan gjøre på kort sikt og på lengre sikt for å forebygge og følge opp bekymringsfullt fravær, sier Rosenkvist.    

Ny kunnskap om skolefravær 

Statistikkanalyse: Elevenes fravær, både antall dager og timer, har økt 

• Nye tall fra Utdanningsdirektoratet på elevenes fravær på 10. trinn skoleåret 2022–2023, viser at elevenes fravær, både antall dager og timer, har økt sammenlignet med før koronapandemien.  

• Elevene har typisk åtte dager og seks timer fravær, noe som er to dager og én time høyere enn i 2018–2019. 15 prosent av elevene har 20 fraværsdager eller mer. Det er 6 prosentpoeng flere enn i 2018–2019. 

• Økningen i fraværet er størst for jentene, som nå har én dag og to enkelttimer høyere fravær enn guttene. Jentene har typisk én fraværsdag mer enn guttene, slik som i 2018-2019. Jentenes timefravær har derimot økt mer enn guttenes siden 2018-2019, slik at jentene nå har typisk to timer fravær mer enn guttene på 10. Trinn. 

Les hele statistikkanalysen her >>

Rapport: Skoleeiere og skoleledere opplever elevers fravær som mer komplekst  

• Et flertall skoleeiere og skoleledere opplever at fraværet har økt de senere årene. 

• Fire av ti skoleledere er i stor eller svært stor grad bekymret for fraværssituasjonen på egen skole. 

• Skoleeiere og skoleledere opplever elevers fravær som mer komplekst og årsakene mer alvorlige enn tidligere. 

• De fleste skoleledere og skoleeiere rapporterer at de har rutiner eller planer for å forebygge bekymringsfullt fravær. 

• Mange gir uttrykk for et behov for mer ressurser til psykososiale stillinger i skolen, slik som miljøarbeidere og et behov for tett tverrfaglig samarbeid med eksterne aktører. 

Les hele rapporten her >> 

Rapport: Ulike årsaker til fravær, behov for å se på dette i en større sammenheng 

• Forskningen har vært preget av mangelfull statistikk om fravær. 

• Det finnes lite forskning som får frem elevstemmen. 

• Forskning på fravær i skolen preges av uenighet om begreper og definisjoner. Det er heller ikke enighet om terskelen for når skolefravær anses å være for høyt eller bekymringsfullt. 

Les hele rapporten her >> https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2023/kunnskapsstatus-om-bekymringsfullt-fravar-i-skolen/