En ny og urovekkende rapport viser hvor store konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er på jorda. Oppvarmingen er spesielt stor i Arktis og har omfattende konsekvenser for is, snø, permafrost, natur og arktiske samfunn. 

I 2022 lå gjennomsnittstemperaturen i Arktis 0,76 grader over gjennomsnittet og var den femte høyeste siden målingene startet i 1900. Arktis defineres som områdene nord for 60 grader nord, altså hav- og landområdene omkring Nordpolen. 

Bulletin of the American Meteorological Society (BAMS) står bak den ferske utgivelsen"State of the Climate in 2022”. Rapporten har et eget kapittel som fokuserer på tilstanden i Arktis. Forskere fra Meteorologisk institutt har bidratt med innhold til dette kapittelet. 

Rapporten avdekker dramatiske endringer som følge av menneskeskapte klimaendringer. For niende år på rad steg temperaturene raskere i Arktis enn resten av verden. 

Flerårsisen forsvinner i et høyt tempo 

Arktis har gått fra en region dominert av flerårsis til en region som nå er dominert av førsteårs sjøis. Høsten 2006 var Arktis dekket av mer enn 1 million km² sjøis som var mer enn fire år gammel. Høsten 2022 dekket fire år gammel sjøis bare 127 000 km^2. 

Det er flere faktorer som gjør at temperaturen stiger mer i Arktis enn andre steder når vi har en global oppvarming, forklarer Rasmus Benestad, som har bidratt til rapporten og er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

– Når temperaturen stiger, både i havet og atmosfæren, smelter store mengder sjøis i Arktis. Dette har stor innvirkning på hvor mye energi havet utveksler med atmosfæren, forklarer han.

Oppvarmingen er størst om vinteren når Arktis er mørklagt og sollyset ikke kan bidra, men om sommeren kan også reduksjon av sjøisen være med å bidra til at havet suger til seg mer varme fra sollyset.

– Det varme havet frigjør mye varme og vanndamp til den kalde luften om høsten og vinteren. Dermed øker temperaturen raskere og raskere i luften, utdyper Benestad.

Permafrosten tiner og Arktis blir våtere

Den store temperaturøkningen og lengre perioder uten snø bidrar til alvorlige konsekvenser for permafrosten.

– Siden målingene av permafrosten startet i 1998 på Janssonhaugen, innerst i Adventdalen på Svalbard, har det aktive laget med jord "spist" seg ned i permafrostlaget under. I snitt er det 25 centimeter dypere nå enn for 25 år siden. Og 10 meter under overflaten har temperaturen i permafrosten steget med mer enn to grader, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

I rapporten trekkes det blant annet fram at permafrosttemperaturen i 2022 var den høyeste som er registrert ved 11 av de 25 referansestasjonene som benyttes for permafrostovervåking i Arktis. Temperaturen i permafrosten ved de resterende stasjonene var noe lavere i 2022 sammenliknet med 2021.

Isaksen, som har bidratt til rapporten, forteller at permafrosten dekker store områder av Arktis. Når permafrosten tiner fører det til skader på infrastruktur, endringer av elvesystemer, vannansamlinger, utglidninger, skred i fjellsider, synkehull på tundraen og at karbondioksid og metangasser blir sluppet ut i atmosfæren. 

– På en global skala vil trolig episoder med rask tining av permafrosten, sammen med branner i nordområdene, i økende grad bidra til utslippene av karbon fra permafrosten til atmosfæren, sier Isaksen 

Les også: Årets sommer har ført til at tining av permafrosten på Svalbard slår alle tidligere rekorder 

Økende hyppighet av ekstremvær 

I 2022 ble det registrert hele 56 større hendelser med ekstremvær i Arktis. Arktis var preget av hetebølger, skogbranner, sykloner og rekordstore mengder nedbør.

– Økningen av ekstremvær er en tydelig indikator på klimaendringene i Arktis, sier Benestad. 

I løpet av 2022 ble det observert hetebølger i Barentshavet og i Beauforthavet. Svalbard opplevde en rekordvarm juni, mens november var den varmeste som er registrert på Island og den tredje varmeste i Reykjavík. Dette ble etterfulgt av den kaldeste desemberen på Island siden 1973. 

Tidlig i desember opplevde nordvestlige Alaska ekstrem varme, og noen steder i Beringstredet smeltet all snø på vinterstid på grunn av regn og lange perioder med temperaturer over 0 grader. Den 5. desember nådde temperaturen i Utqiaġvik 4,4 °C, noe som var den høyeste vintertemperaturen som er registrert der. 

Les hele rapporten her.