Er kjønnskvoter blitt stuerent?

Av: Kristin Aukland, Kifinfo

Det var en gang at kjønnspoeng var stuerent og kvoter var ut. Eller det er kanskje en sannhet med visse modifikasjoner. Kjønnspoeng har lenge vært omstridt.

De siste årene har to ulike utvalg konkludert med at studieopptak er best uten poeng: Aune-utvalget foreslo i 2020 å fjerne ordningen med tilleggspoeng for kjønn. Aasen-utvalget gikk lenger og foreslo å fjerne alle tilleggspoeng. Opptaksutvalget leverte sin utredning i desember 2022.

– Det er på høy tid å revidere opptakssystemet, spesielt når det gjelder eliteutdanningene, sier Liza Reisel, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.

Indirekte kjønnspoeng for menn

Det som en gang ble kalt «jentepoeng», blir brukt for både kvinner og menn på studier med høye karakterkrav, men det er flest utdanninger med kjønnspoeng for kvinner.

Det er flere grunner til at lærestedene og myndighetene mener ulike tiltak er viktig. Å tiltrekke det underrepresenterte kjønn til en bestemt utdanning er en grunn, en annen er samfunnets behov for at begge kjønn finnes i profesjoner som psykologer, ingeniører og leger.

Det har lenge vært kritisert at kvinner har fått kjønnspoeng til mange utdanninger, mens menn ikke har hatt like mange, påpeker Reisel, som leder et prosjekt om kjønnsforskjeller i utdanning.

– Samtidig har det hele tiden vært ekstrapoeng for militærtjeneste, også før det ble sesjonsplikt for begge kjønn, sier hun.

– På den måten var det lenge indirekte kjønnspoeng for menn, og kvinners kjønnspoeng har kompensert for menns tilleggspoeng. Så menn har i praksis hatt kjønnspoeng på alle utdanninger, mener Reisel.

Det samme oppdaget NTNU for flere år siden. Da de analyserte tallene etter at de hadde fjernet kjønnspoeng på flere fag i 2016/17, så de at kvinneandelen falt merkbart, og de la merke til noe interessant: Karakterpoengene var ganske like for de kvinnelige og mannlige søkerne. Men mennene hadde flere tilleggspoeng enn kvinnene – og kom derfor inn på utdanningene.

Større tro på kvoter

Aasen-utvalget foreslår altså kvoter istedenfor poeng. Norsk studentorganisasjon og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) er blant dem som støtter forslaget. Også Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, har tro på kvoter framfor poeng.

Når vi spør Kif-komiteens leder om hvorfor komiteen i dag er negativ til kjønnspoeng, men positiv til kvoter, svarer Ragnhild Hennum på e-post:

– Komiteen ser fordeler og ulemper med begge systemene. En fordel med kvoter er at de ikke er med på å presse poenggrensene enda høyere enn de allerede er i dag.

– Både kjønnspoeng og kjønnskvoter har det ved seg at de kan oppleves som urettferdige. Hensynet til rettferdighet må veies mot andre hensyn, for eksempel fordelene ved en likere kjønnsfordeling innen utdanninger og yrker, skriver Hennum.

Les saken hos Kifinfo