Økt tempo i energiomstillingen – svakere norsk energibalanse

- Markedstrendene fram mot 2028 understøtter Statnetts nettutviklingsstrategi. Forbruksøkningen kommer, og kraftsystemet må kunne håndtere større volumer og sterkere og hyppigere svingninger. Det vil koste samfunnet mer hvis elektrifiseringen strupes som følge av for liten nettkapasitet sammenlignet med en situasjon der vi investerer nok tidsnok, sier konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett Gunnar Løvås.

 

Negativ kraftbalanse hvis det ikke kommer nok ny produksjon

Elektrifisering og økt industrivirksomhet er sterke drivkrefter for økt kraftforbruk i Norge, som forsterkes av at vi nå har mer normale kraftpriser. Dette gir en høy norsk forbruksvekst på mer enn 25 TWh til 2028 i Statnetts nye kortsiktige markedsanalyse.

Siden den forrige analysen er noen elektrifiseringsprosjekter i petroleumssektoren skjøvet ut i tid. - Selv om et stort antall prosjekter i andre næringer har fått nettilknytning, ser det ut til å ta noe tid før det øvrige industri- og næringsforbruket tar seg opp. Høye priser i 2022 ga også en nedgang i alminnelig forbruk som nå ser ut til å bli mer varig enn tidligere antatt. I sum medfører dette at forbruksveksten er noe forskjøvet i vår nye basisprognose. Selv om det er blitt noe større utfallsrom rundt hvor fort nytt forbruk vil komme, er trenden den samme som før, fastslår Løvås. - Energibalansen svekkes betydelig.

Høy vekst i forbruket og lite ny produksjon gir raskt mindre overskudd på energibalansen i Norge, som i henhold til basisprognosen går i null i 2028. I Sør-Norge går energibalansen mot null i 2027. Den negative energibalansen i Midt-Norge svekkes ytterligere fram mot 2028.

Lavere priser i sør, fortsatt lavere priser i midt og nord mot 2028

Basisprognosen viser et fall i gjennomsnittlige kraftpriser i Sør-Norge drevet av lavere priser på kontinentet og i UK, og mer vind- og solkraft ellers i Norden. På tross av at den nasjonale kraftbalansen faller mot null, holder prisene i Sør-Norge seg under snittet i Tyskland og Storbritannia.

Snittprisene reduseres i Sør-Norge til 2028, mens de i Midt- og Nord-Norge øker. Fortsatt er imidlertid prisene høyere i sør enn i nord, men forskjellene er ikke på langt nær så store som de var i 2022. I Nord-Norge er kraftoverskuddet betydelig i perioden.

Mer forbruk øker det maksimale effektforbruket, både i Norge og ellers i Norden. Siden det på kort sikt ikke kommer inn mye ny regulerbar produksjon, forverres effektbalansen både i Norge og Norden til 2028, og det blir større grad av effektknapphet i kuldeperioder.

Massiv fornybarutbygging og lavere priser ellers i Europa

Krigen og bortfallet av russisk gass skapte en alvorlig europeisk energikrise i 2021/22. I løpet av 2023 er imidlertid det europeiske energimarkedet langt på vei normalisert. Det er bygget ut rekordstore mengder vind- og solkraft det siste året. Videre frem til 2028 forventer vi at den europeiske markedsutviklingen vil preges ytterligere av overgangen fra kull- og gasskraft til vind- og solkraft.

Inflasjon og knapphet i leverandørmarkedet vil gi en økning i utbyggingskostnadene for havvind. Nasjonale mål og støtteordninger gjør imidlertid at utbyggingen likevel skjer i stort omfang i landene rundt Nordsjøen. Parallelt går det saktere med utviklingen av fleksibilitet som kan utnytte overskuddskraft i timer med mye sol- og vindkraft. Til sammen gir dette lavere gjennomsnittpriser, men større prisvariasjon og volatilitet.