Ordninga er en del av Bionova, som er satsinga på bioøkonomi i Innovasjon Noreg.

- Det er gledeleg at regjeringa anerkjenn potensialet som ligg i denne ordninga, seier Silje Lesjø, avdelingsleiar for landbruk og konstituert direktør for Bionova i Innovasjon Noreg.

 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket har gitt støtte til 630 prosjekt til no i år, og hadde ei opprinneleg ramme på 160 millionar kroner. Etter jordbruksoppgjeret og det reviderte nasjonalbudsjettet auka dette til 280 millionar, [SML1] og no er det att det 50 millionar til nye prosjekter.

- Det norske landbruket står for nesten ti prosent av Norges totale klimautslepp, så å leggje til rette for ulike fornybar energi-løysningar er eit viktig ledd i arbeidet med kutt i utslepp i denne næringa, seier Lesjø.

- No kan fleire få støtte til å legge til rette for fornybare energiløysingar på sine gardar og bidra til at utsleppa i landbruket går ned, seier ho.

Programmet gir hovudsakeleg støtte til investeringar i fornybar energi i landbruket, men kan også støtte utviklingsprosjekt og informasjons- og kompetansehevande aktivitetar, som kan bringe fram fleire prosjekt innan teknologi og energi.

Biogass vert prioritert

Varmesentralar for oppvarming av gardens bygg og anlegg som for eksempel korntørkar er typiske søknadar som får innvilga støtte. Avhengig av gardens behov og tilgang på energiressursar er flis, pellets, bergvarme og varmegjenvinning dei vanlegaste energikjeldene. Det er aukande interesse for gardsanlegg for produksjon av biogass og slike anlegg vert høgt prioritert. Solcelleprosjekt vil bli nedprioritert sidan det no er god tilgang på produkt og lønnsemda i anlegga er god.

- Det er behandla nærare 900 søknadar i 2023 og landbruket er godt i gang å auke produksjon av fornybar energi på eigne energiressursar, seier Olve Sæhlie, porteføljeutviklar i Bionova i Innovasjon Noreg.