Dramatiske spor av Hans i vannmiljøer på Østlandet

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har hatt en travel uke på feltarbeid. I forbindelse med NIVAs overvåkningsprogrammer, har de tatt prøver i Ytre Oslofjord, Indre Oslofjord, Drammensfjorden, Tyrifjorden, Randsfjorden, Drammenselva, Glomma og Mjøsa, og en rekke andre steder.

Svært høye nivåer

Glommavassdraget og Drammensvassdraget har tatt imot de største vannmengdene etter ekstremværet Hans. De store innsjøene nedstrøms her, som Randsfjorden, Sperillen, Krøderen, Tyrifjorden (Drammensvassdraget), og Mjøsa (Glommavassdraget) har alle mottatt enorme mengder vann.

– Alle har sett den høye vannstanden og at det er mye rekved og søppel i vannet og langs land. Som forskningsinstitutt har vi målinger som viser at det blir svært høye nivåer av partikler, organisk materiale og næringsstoffer som transporteres fra nedbørsfelt til innsjøer og fjorden, sier administrerende direktør i NIVA, Pål Molander.

I Tyrifjorden, for eksempel, er vannet så grumsete at det kun ble målt siktedyp på under to meter. Vanligvis er det rundt åtte meter.

Kan gi algeoppblomstringer

I tillegg til de store mengdene med tilførte partikler og organisk materiale, er det rapportert om utslipp av store mengder urenset kloakk til vassdragene og innsjøene.

– Med kloakken tilføres blant annet lett biotilgjengelig fosfor, som øker sannsynligheten for oppblomstring av alger. I Mjøsa hadde vi registrert en begynnende oppblomstring av cyanobakterier i forkant av Hans, og med de betydelige mengdene av næringsstoffer som nå er tilført innsjøen, er det grunn til følge godt med på utviklingen utover seinsommeren, sier Sigrid Haande, seniorforsker i NIVA.

– Et endret klima med hyppigere og kraftigere nedbør og ekstreme hendelser som flom, er negativt for vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i vann og vassdrag, sier Haande.

Ender opp i Oslofjorden

Til tross for at de store innsjøene har en flomdempende rolle for områdene nedstrøms, har de store vassdragene på Østlandet ført enorme mengder vann ut i Oslofjorden. NIVA har beregnet at det er rundt 15 ganger mer stofftransport fra Glomma enn vanlig. Med vannmassene følger betydelige mengder partikler, organisk materiale og næringsstoffer.

Det er også meldt om mye kloakk i overløp både i ferskvann og Oslofjorden.

Alt dette vil kunne få store konsekvenser for en fjord som allerede er presset fra mange kanter.

– Vi ser at flommen etter ekstremværet Hans legger ytterligere press på en allerede stresset Oslofjord, sier Pål Molander.

– Veldig mye partikler i Oslofjorden

Hvilke effekter flommen vil ha på tilstanden i Oslofjorden, følges nøye av NIVAs forskere. Flere steder er det målt betydelig lavere saltholdighet og uvanlig høye verdier av organisk materiale og partikler.

Ferske satellittbilder tatt over Oslofjorden gir også et godt oversiktsbilde av utbredelsen av flomvannet i Oslofjorden. Bildene viser en tydelig «tunge» av flomvann fra Glomma i ytre Oslofjord og nedover langs kysten av Skagerrak.

– Vi ser fra satellittbilder og FerryBox-overvåkning de siste dagene at det er mye organisk materiale og partikler, spesielt rundt Hvaler i ytre Oslofjord og i Drammensfjorden. Dette kan ha en negativ påvirkning, både ved at partiklene synker og fører til nedslamming og at kystvannet blir mørkere. Spesielt tareskog og ålegras kan påvirkes. Vi ser også tendenser til en algeoppblomstring, og dette vil vi følge nøye videre, sier Helene Frigstad, seniorforsker i NIVA.

Miljøovervåkning viktig

Nå som den mest dramatiske delen av flommen er over, er det altså viktig å rette blikket mot miljøkonsekvensene av flommen – både i Oslofjorden og i de store ferskvannsmiljøene på Østlandet.

– Våre overvåkingsprogrammer, som vi utfører på vegne av blant annet Miljødirektoratet, fagrådene for indre og ytre Oslofjord, og Vassdragsforbundet for Mjøsa, er svært viktige for å forstå hva som skjer i ekstreme situasjoner som dette, sier Pål Molander.

– God innsikt i vannets miljøtilstand er en suksessfaktor for godt vannmiljø i både innsjøer, vassdrag, fjorder og kystområder. Slik er vi bedre rustet til å forebygge for å unngå negativ påvirkning, gi råd, og iverksette miljøtiltak for å rydde opp eller restaurere der tilstanden ikke er god, sier han.

Slik kan våre vannmiljøer påvirkes av ekstremværet Vassdrag og store innsjøer på Østlandet I de store innsjøene Tyrifjorden, Randsfjorden og Mjøsa er det svært høy vannstand og oversvømmelser langs land. I Tyrifjorden ble det målt siktedyp under 2 meter ved hovedstasjonen i Holsfjorden. Her er det normalt rundt 8 meters siktedyp. Vannet har tydelig brun-grå farge og det er målt betydelig høyere turbiditet sammenlignet med tidligere målinger både i år og de foregående årene.  I Mjøsa ble det målt lavere siktedyp på stasjonen ved Brøttum enn normalt på denne tiden av året, mens det ved hovedstasjonen ved Skreia, sør for Helgøya, er mindre partikler i vannet og mer normale sikt-forhold. Flommen har gjort at det slippes store mengder urenset kloakk til Mjøsa og Tyrifjorden. Med kloakken tilføres bl.a. lett biotilgjengelig fosfor, som øker sannsynligheten for algeoppblomstringer. Hundrevis av rundballer har havnet i Mjøsa og i Lågen, med potensiale for forurensing i form av plast og organisk materiale som må brytes ned. I Glomma ved Sarpsfossen har NIVAs forskere estimert sedimenttransport til 13.000 tonn per døgn etter ekstremværet. Dette er ca. 15 ganger normal døgntransport. Oslofjorden Stor transport av partikler og organisk materiale fra land til innsjøer og Oslofjorden. Partiklene sedimenterer og legger seg som et teppe på tang, tare, ålegress – og kan gi negativ effekt (nedslamming). Hele Oslofjorden er blitt grumsete. Partiklene og det organiske materiale påvirker lysforholdene i fjorden. Mer materiale i vannet gjør at mindre lys trenger ned i vannet, og sammen med nedslamming virker dette negativt på tare og ålegress. Flomvannet kan også ha en negativ effekt på oksygen i bunnvannet. Det er noen områder i midtre og indre fjord med lite oksygen, og mer organisk materiale fra algeoppblomstringer kan ha negativ påvirkning på dette. Det er observert et ferskvannslag som går ned til 12 meters dyp i Drammensfjorden. Vanligvis er det 5 til 10 meter. Redusert saltholdighet kan føre til algeoppblomstringer. Hele Oslofjorden er blitt kaldere som en følge av flommen. Ved Drøbak er det målt at temperaturen gikk ned én grad fra 18-19 grader til 17-18 grader. Det er sannsynlig at vi i dagene som kommer vil se en større algeoppblomstring flere steder i Oslofjorden som en følge av store tilførsler av næringssalter (som fosfor og nitrogen). Dette gjelder spesielt ytre Drammensfjorden, men også ved Hvaler, som en følge av tilførsler fra Glomma. Flommen vil føre til at mye overvann går i overløp (sammen med kloakk). Det betyr at det går ut mye bakterier, forurensningsstoffer/miljøgifter og næringsstoffer fra tette flater i byer/tettsteder. Dette kan påvirke både menneskers helse (bading) og biologien.