Medietilsynet

Medietilsynet vil ha demokratidugnad for bedre ytringsklima

Del

I forkant av høstens valg går Medietilsynet ut med en ny kampanje som oppfordrer alle til å ta ansvar for en bedre debattkultur på nett.

To barn som leser meldinger skrevet om og til norske politikere. Foto.
Hva tenker barn når de leser meldinger skrevet om og til norske politikere? At dette var veldig barnslig – og det frister lite å bli politiker selv. NewsLab / Medietilsynet Medietilsynet

– Vi trenger flere stemmer inn i hverdagsdebatten. Ikke minst må vi voksne bidra til et godt klima for den politiske meningsutvekslingen, slik at også neste generasjon ønsker å delta aktivt i demokratiet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Utgangspunktet for Medietilsynets kampanje er meldinger som er sendt til norske politikere og omtale av politikere i sosiale medier.

– Vi ba de politiske partiene på Stortinget sende oss konkrete eksempler på meldinger de har fått med hets og sjikane. Dessverre var det ikke noe problem å finne slike eksempler, sier Velsand.

Melding%20med%20tekst%3A%20%22Du%20skulle%20v%E6rt%20tvangsinnlagt%20p%E5%20psykiatrisk%22.%20Foto.
Barna som leste meldingene ble både overrasket og sjokkert da de fikk vite at voksne personer sto bak.

I kampanjefilmen, som lanseres under Arendalsuka, blir en del av disse meldingene lest opp av barn i 10–12-årsalderen.

– Effekten blir ekstra stor når det er barn som leser meldingene. Barna selv ble både overrasket og sjokkert da de fikk vite at voksne personer hadde skrevet noe slikt til hverandre. Å bli politiker fristet ingen av dem, sier Velsand.

Demokratidugnaden

Konsekvenser av dårlig ytringskultur kan bli selvsensur og tilbaketrekning

Fem prosent oppga at de er blitt hetset i diskusjoner og debatter, i Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse fra 2021. Av disse igjen svarte fire av ti at de er blitt mer forsiktige med å si sin mening på internett, mens to av ti har sluttet helt å delta i debatter.

Kritisk medieforståelse i befolkningen (2021)

– Det er viktig å få fram at det er en liten andel som har opplevd hets – men de som utsettes for dette, får gjerne mye, sier Velsand.

En rekke andre undersøkelser indikerer at hets og sjikane fører til selvsensur og dårligere rekruttering til politiske verv. Særlig blant unge.

  • I KS-undersøkelsen Hat og trusler mot folkevalgte (2019) svarte 43 prosent av norske lokalpolitikere at de har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. 15 prosent har sluttet.
  • Nordic Safe Cities og Gjensidigestiftelsen gjorde våren 2023 en større analyse av norsk politisk debatt på Facebook. Analysen viste at hets og sjikane rammer skjevt. Muslimer og kvinner får større andel angrep og hat.
  • I Befolkningsundersøkelsen fra Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 2022, gjengitt av Ytringsfrihetskommisjonen, kom det fram at 58 prosent aldri uttrykker meningene sine om samfunn og politikk på nett. Velgere på ytterkantene er mest aktive i norsk nettdebatt.

Hat og trusler mot folkevalgte (2019)

Angrep og hat i den offentlige debatten på Facebook (2023)

En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning

Skikk og bruk gjelder også digitalt

Ytringsfrihetskommisjonen har påpekt at det er et felles ansvar å skape en inkluderende ytringskultur, og at hver enkelt må bidra.

– Egentlig handler dette om god, gammeldags skikk og bruk. Det bør også gjelde på digitale arenaer. Som barna som bidrar i vår kampanje så fint oppsummerer det: Kan du ikke si noe ansikt til ansikt, bør du heller ikke skrive det, sier Velsand.

Medietilsynet er opptatt av at det bør være en felles oppgave å gjøre det offentlige ordskiftet til en arena der flest mulig deltar, og oppfordrer derfor til en demokratidugnad.

– Sammen kan vi skape en god offentlig debatt. Deltar du ikke, kan du verken argumentere for din sak eller påvirke tonen i debatten i riktig retning, sier Velsand.

Medietilsynet fokuserer også på kildekritikk før valget

Medietilsynet bidrar til regjeringens arbeid for å forebygge og hindre uønsket påvirkning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i september, og gjennomfører flere tiltak og kampanjer for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse før valget.

– Kunnskap om kildekritikk er viktig for å kunne vurdere hvilke kilder som er til å stole på, sier Velsand.

I samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA) utarbeider Medietilsynet et undervisningsopplegg om kunstig intelligens som skal styrke elevers kritiske medieforståelse og forståelse av hvordan man kan bli påvirket. Materialet er klart til skolestart, og ett av temaene er valg og hvordan kunstig intelligens kan brukes til politisk påvirkning.

Videre relanserer Medietilsynet kampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. Målet er å styrke folks kritiske medieforståelse og skjerpe oppmerksomheten rundt kildekritikk. Kampanjen løftes også frem av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og samarbeidspartnerne Faktisk og Landslaget for lokalaviser (LLA).

Tiltakene er en del av Regjeringens tiltaksplan for å sikre valget for å sikre valget.

Regjeringens tiltaksplan for å sikre valget

Stopp. Tenk. Sjekk. Slik avslører du desinformasjon og falske nyheter

Nøkkelord

Kontakter

Om Medietilsynet

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder barn og unge i bruk av digitale medier, fører tilsyn med aldersgrenser for film, forvalter støtteordninger, fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Medietilsynet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Medietilsynet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom