Gode råd til en trygg skolestart for alle
Skolen starter på mandag, og tusenvis av håpefulle førsteklassinger skal ta steget inn i ny hverdag. Hvordan kan vi gjøre denne overgangen best mulig for barn som trenger spesialpedagogisk støtte? I podkasten «Det virker!» gir forsker Oddny Judith Solheim og seksjonsleder i Oppvekst skole, Julie Ek Holst-Jæger, sine beste tips og råd til en god og trygg skolestart.
Vond overgang
Som så mange andre førsteklassinger, gledet Daniel seg til å begynne på skolen. Nå skulle han få en ny start med blanke ark etter en vanskelig tid de siste årene i barnehagen. Moren til Daniel, Rita Lie, forteller om deres opplevelser i overgangen fra barnehage til skole.
— Vi så ganske raskt en endring i Daniel. Det glimtet han hadde i øyet da han begynte på skolen ble gradvis borte. Han hadde ofte vondt i hodet eller magen da han kom hjem fra skolen, og han kunne begynne å gråte når leksene skulle gjøres. Vi visste at lese- og skrivevansker var utbredt i familien, så vi tok ganske raskt kontakt med læreren hans.
Men læreren delte ikke bekymringen deres, så foreldrene bestemte seg derfor for å ta direkte kontakt med PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) i kommunen. Etter en sakkyndig vurdering, fikk Daniel tilbud om logopedtimer. Tre år senere, etter mye strev på skolebenken, fikk han diagnosen dysleksi.
Dårlig samvittighet
I dag er Daniel 22 år gammel, og på tross av årevis med mangelfull spesialundervisning, mobbing og sosiale vanskeligheter, har han ifølge moren klart seg bra.
— Det har vært en lang og kronglete vei dit han er i dag, og det er mye vi som foreldre skulle ønske hadde blitt gjort annerledes, både i barnehagen og på skolen. Vi har også hatt mye dårlig samvittighet for at vi ikke var bedre advokater for Daniel.
En typisk historie?
Julie Ek Holst-Jæger er en av fagekspertene som gjester podkasten. Hun jobber i Oppvekst skole i Bærum, der hun blant annet har ansvar for PP-tjenesten. Hun kjenner seg igjen i det Rita forteller.
— I vårt arbeid i PP-tjenesten ser vi dessverre altfor ofte slike tilfeller, men vi jobber veldig aktivt for å forhindre at dette forekommer, sier Holst-Jæger.
God informasjon er viktig
For å skape en god overgang fra barnehage til skole er det ifølge Julie Ek Holst-Jæger viktig med god informasjonsflyt mellom barnehage, skole og foreldre.
– Hvis det er sårbarheter hos barnet, er det viktig at skolen er klar over det og kan følge litt med ved skolestart, slik at et samarbeid kan komme på plass så tidlig som mulig. Og dersom et barn allerede får hjelp fra andre instanser, må de også kobles på, slik at «hele laget» rundt barnet får være med rundt overgangen, sier hun.
Hun legger til at vi også kan forberede barna før de begynner på skolen.
– De fleste barnehager har gode rutiner for dette, men foreldre kan også bidra her. Snakk med barna om skolen i forkant, ta dem med til skolegården for å kikke og bli vant til miljøet rundt skolen, sier Holst-Jæger.
Vær oppmerksom
Professor Oddny Judith Solheim legger vekt på at vi er oppmerksomme på hvordan barna har det når de begynner på skolen, og at vi bør følge med på hvordan det går i leseopplæringen.
– Vi vet om noen risikofaktorer for å utvikle lese- og skrivevansker. Derfor er det viktig at skolen kartlegger alle elevenes ferdigheter ved skolestart, slik at de har noe å vurdere opp imot når de setter i gang med den formelle lese- og skriveopplæringen, sier hun.
Skolen har nemlig plikt til å sette inn intensive tiltak i lesing og regning hvis de ser at en elev står i fare for å bli hengende etter.
Vis interesse
Som forelder ville Solheim vært interessert i alt som foregår på skolen, og vist interesse for det som skjer rundt barnet.
– Spør eleven, og lærerne, hva de gjør og hvordan det går, sier hun.
Den gode overgangen
I podkastepisoden får du høre Holst-Jæger og Oddny Judith Solheim, professor i spesialpedagogikk på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, diskutere hvordan overgangen fra barnehage til skole kan gjøres best mulig for barn med behov for spesialpedagogisk støtte, alt sett i lys av Daniels opplevelser med barnehagen, skolen og PP-tjenesten.
Sammen svarer de på spørsmål som:
- Hvem har ansvar for hva når et barn strever på skolen?
- Hva er god spesialundervisning, og hvem har egentlig krav på det?
- Hva bør foreldrene gjøre dersom de er bekymret for om barnet ikke henger med på skolen?
- Kan vi stole på å bli tatt vare på av systemet når vi trenger det?
- Hva kan vi som foreldre gjøre for at overgangen til skolen skal bli best mulig for barna våre?
Hør podkasten Det virker! her >>
Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Telefon: 92 82 14 94
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiverSpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?
Les mer om SpedAims her.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
— Da jeg hørte de andre barna i klassen min prate, innså jeg hvor annerledes jeg var27.6.2024 07:40:00 CEST | Pressemelding
Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?
Advarer mot individfokus i mobbeoppfølging12.6.2024 07:45:00 CEST | Pressemelding
Mobbing er et økende problem i norsk skole, og en ny studie viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen. — Vi ser at tidligere forskning stort sett har fokusert på den utsatte elevens situasjon og ikke på systematiske tiltak rettet mot klasse- og skolemiljøet, sier Anna Lange Moi, artikkelforfatter og stipendiat i SpedAims.
Presseinvitasjon: Jobbklar med utviklingshemming30.5.2024 14:34:13 CEST | Pressemelding
Velkommen til åpent fagseminar i Domus Bibliotheca, Oslo sentrum, den 4. juni. Dette er for dere som skriver om unge voksne med lett utviklingshemming og deres skole- og arbeidsliv.
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom