Gode råd til en trygg skolestart for alle

Skolen starter på mandag, og tusenvis av håpefulle førsteklassinger skal ta steget inn i ny hverdag. Hvordan kan vi gjøre denne overgangen best mulig for barn som trenger spesialpedagogisk støtte? I podkasten «Det virker!» gir forsker Oddny Judith Solheim og seksjonsleder i Oppvekst skole, Julie Ek Holst-Jæger, sine beste tips og råd til en god og trygg skolestart.
Vond overgang
Som så mange andre førsteklassinger, gledet Daniel seg til å begynne på skolen. Nå skulle han få en ny start med blanke ark etter en vanskelig tid de siste årene i barnehagen. Moren til Daniel, Rita Lie, forteller om deres opplevelser i overgangen fra barnehage til skole.
— Vi så ganske raskt en endring i Daniel. Det glimtet han hadde i øyet da han begynte på skolen ble gradvis borte. Han hadde ofte vondt i hodet eller magen da han kom hjem fra skolen, og han kunne begynne å gråte når leksene skulle gjøres. Vi visste at lese- og skrivevansker var utbredt i familien, så vi tok ganske raskt kontakt med læreren hans.
Men læreren delte ikke bekymringen deres, så foreldrene bestemte seg derfor for å ta direkte kontakt med PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) i kommunen. Etter en sakkyndig vurdering, fikk Daniel tilbud om logopedtimer. Tre år senere, etter mye strev på skolebenken, fikk han diagnosen dysleksi.
Dårlig samvittighet
I dag er Daniel 22 år gammel, og på tross av årevis med mangelfull spesialundervisning, mobbing og sosiale vanskeligheter, har han ifølge moren klart seg bra.
— Det har vært en lang og kronglete vei dit han er i dag, og det er mye vi som foreldre skulle ønske hadde blitt gjort annerledes, både i barnehagen og på skolen. Vi har også hatt mye dårlig samvittighet for at vi ikke var bedre advokater for Daniel.
En typisk historie?
Julie Ek Holst-Jæger er en av fagekspertene som gjester podkasten. Hun jobber i Oppvekst skole i Bærum, der hun blant annet har ansvar for PP-tjenesten. Hun kjenner seg igjen i det Rita forteller.
— I vårt arbeid i PP-tjenesten ser vi dessverre altfor ofte slike tilfeller, men vi jobber veldig aktivt for å forhindre at dette forekommer, sier Holst-Jæger.
God informasjon er viktig
For å skape en god overgang fra barnehage til skole er det ifølge Julie Ek Holst-Jæger viktig med god informasjonsflyt mellom barnehage, skole og foreldre.
– Hvis det er sårbarheter hos barnet, er det viktig at skolen er klar over det og kan følge litt med ved skolestart, slik at et samarbeid kan komme på plass så tidlig som mulig. Og dersom et barn allerede får hjelp fra andre instanser, må de også kobles på, slik at «hele laget» rundt barnet får være med rundt overgangen, sier hun.
Hun legger til at vi også kan forberede barna før de begynner på skolen.
– De fleste barnehager har gode rutiner for dette, men foreldre kan også bidra her. Snakk med barna om skolen i forkant, ta dem med til skolegården for å kikke og bli vant til miljøet rundt skolen, sier Holst-Jæger.
Vær oppmerksom
Professor Oddny Judith Solheim legger vekt på at vi er oppmerksomme på hvordan barna har det når de begynner på skolen, og at vi bør følge med på hvordan det går i leseopplæringen.
– Vi vet om noen risikofaktorer for å utvikle lese- og skrivevansker. Derfor er det viktig at skolen kartlegger alle elevenes ferdigheter ved skolestart, slik at de har noe å vurdere opp imot når de setter i gang med den formelle lese- og skriveopplæringen, sier hun.
Skolen har nemlig plikt til å sette inn intensive tiltak i lesing og regning hvis de ser at en elev står i fare for å bli hengende etter.
Vis interesse
Som forelder ville Solheim vært interessert i alt som foregår på skolen, og vist interesse for det som skjer rundt barnet.
– Spør eleven, og lærerne, hva de gjør og hvordan det går, sier hun.
Den gode overgangen
I podkastepisoden får du høre Holst-Jæger og Oddny Judith Solheim, professor i spesialpedagogikk på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, diskutere hvordan overgangen fra barnehage til skole kan gjøres best mulig for barn med behov for spesialpedagogisk støtte, alt sett i lys av Daniels opplevelser med barnehagen, skolen og PP-tjenesten.
Sammen svarer de på spørsmål som:
- Hvem har ansvar for hva når et barn strever på skolen?
- Hva er god spesialundervisning, og hvem har egentlig krav på det?
- Hva bør foreldrene gjøre dersom de er bekymret for om barnet ikke henger med på skolen?
- Kan vi stole på å bli tatt vare på av systemet når vi trenger det?
- Hva kan vi som foreldre gjøre for at overgangen til skolen skal bli best mulig for barna våre?
Hør podkasten Det virker! her >>
Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Telefon: 92 82 14 94
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiverSpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noBilder






Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?
Les mer om SpedAims her.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Algoritmisk tenkning og programmering: Skolene har ennå en vei å gå, viser ny skoleforskning7.4.2025 11:00:07 CEST | Pressemelding
Hva skjer egentlig med algoritmisk tenkning og programmering ute i klasserommene? En ny klasseromsstudie fra Universitetet i Oslo viser at skolene ikke er helt i mål.
— Jeg har alltid følt meg annerledes. Autismediagnosen ga meg en forklaring27.3.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Olav Helland (37) elsker å spille brettspill, fordi da vet man hvem sin tur det er. Det står jo i reglene. Men hva er reglene for å snakke sammen? Det er ikke alltid så lett å vite, sier han.
– Elevene trenger mer lærerstøtte7.1.2025 12:34:07 CET | Pressemelding
Norske skoler har jobbet iherdig med tverrfaglige temaer de siste årene, men ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål.
Gutter presterer stadig bedre i engelsk enn jenter. Kan skjermbruk være en del av forklaringen?9.12.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
De nasjonale prøvene i engelsk viser en gradvis økning i kompetanse til fordel for guttene siden 2014.
— Den følelsen av å sitte hjemme mens alle andre er på skolen, er helt for jævlig4.12.2024 07:30:00 CET | Pressemelding
Alle er enige om at det er viktig å på skolen. Det er viktig for å lykkes i samfunnet og for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring. Men hva gjør du hvis barnet ditt ikke klarer, orker eller vil gå på skolen? En professor og en fagteamleder i PPT gir deg svar i rykende fersk podkastepisode.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom