Nå har vi brukt opp jordas ressurser for i år

– Hvert år tar vi ut mer ressurser enn det vi har råd til å bruke. Resultatet er at naturen forsvinner i et alarmerende tempo, uten å få mulighet til å hente seg inn igjen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Det er organisasjonen Global Footprint Network som hvert år regner ut en dato for overforbruksdagen.

I år faller Earth Overshoot Day på 2. august, mens dagen ble markert 28. juli i fjor. Den positive utviklingen på fem dager skyldes i hovedsak oppdaterte og forbedrede data. Den reelle forbedringen er på under én dag, opplyser organisasjonen.

– Det kan se ut som om den negative utviklingen flater ut noe. Hvor mye av dette som skyldes krevende økonomiske tider eller bevisste tiltak for å redusere utslipp og stanse naturtap, er vanskelig å si. Det vi vet er at omstillingen til en utslippsfri og sirkulær økonomi går altfor sakte, og at farten må økes betraktelig de neste årene om vi skal klare å nå både klima- og naturmålene, sier Andaur.

For å nå FNs klimapanels mål om å redusere utslippene på verdensbasis med 43 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010, må Earth Overshoot Day flyttes tilbake med 19 dager hvert år de neste sju årene.

Norges fotavtrykk må ned

Hele 90 prosent av naturtapet i verden og 50 prosent av alle klimagassutslipp skyldes måten vi produserer og forbruker varer på. Vi må derfor halvere det globale fotavtrykket fra produksjon og forbruk dersom vi skal komme oss innenfor trygge grenser som hindrer naturtap og ødeleggende klimaendringer.

Også Norges fotavtrykk må betydelig ned. I dag har Norge det 26. høyeste forbruket i verden målt per innbygger. Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder.

– Som et av verdens rikeste land må Norge redusere sitt fotavtrykk på naturen med to tredjedeler. Det vil ikke bli lett, men det er fullt mulig gjennom god natur- og klimapolitikk og ikke minst en rask omstilling fra lineær til sirkulær økonomi, sier Andaur.

Folket er med

WWFs årlige naturundersøkelse viser at hele 48 prosent av de spurte mener det er politikerne som har det største ansvaret for at Norges forbruk skal være innenfor planetens tålegrenser.

Undersøkelsen viser også at stadig flere etterspør flere panteordninger, strengere krav til kvalitet, flere bruktbutikker og at produkter med lavere miljøavtrykk skal bli billigere.

– Folket er med på omstillingen, det er den politiske viljen vi mangler. Vi trenger en sirkulær revolusjon som reduserer ressursbehovet og gjør det mulig å ta bedre vare på naturen. Forbrukerne og næringslivet klarer ikke alene en slik omstilling uten at norske politikere legger til rette gjennom lovgivning og gode rammevilkår, sier Andaur og legger til:

– Politikerne våre har nå flere gode muligheter for å endre kurs. Regjeringen skal blant annet utforme handlingsplaner for både sirkulærøkonomi og naturavtalen. Det er viktig at disse blir så ambisiøse som mulig, sier Andaur.

Kommunene har et stort ansvar

Ifølge Global Footprint Network er det viktig at vi ser på tiltak som energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. En global økning av lavutslippsenergi fra 39 til 75 prosent kan flytte Earth Overshoot Day 26 dager tilbake.

Også løsninger for å halvere matsvinn vil bidra stort. En global halvering vil flytte datoen ytterligere 13 dager tilbake. I tillegg må vi også få på plass en mer sirkulær økonomi, bedre resirkuleringsløsninger, og innretting av regelverk og virkemidler som gjør sirkulære løsninger mer lønnsomme enn å bruke naturen på kreditt.

– Kommunene har et stort ansvar både for sirkulærøkonomi og god naturforvaltning. Når stadig flere nordmenn er opptatt av både sirkulært skifte og bevaring av nærnaturen sin, er det viktig at kommunene ikke sover i timen, men ser på hvordan de kan bidra til å nå klima- og naturmål, sier Andaur.

– Til høsten er det lokalvalg. Vi håper at flest mulig bruker denne anledningen til å utfordre kommunepolitikere på hva de må gjøre for å sikre mer natur og mindre utslipp.