Trua natur rundt Oslofjorden skal reddes

– De fire naturtypene som i dag får nye og reviderte handlingsplaner er viktige leveområder for artsmangfold og trua arter i Norge, og bidrar samtidig med karbonlagring. Det er bra at det nå kommer på plass nye og reviderte handlingsplaner med konkrete tiltak for langsiktig ivaretakelse, skjøtsel og restaurering av disse verdifulle naturtypene. Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene, og de to henger tett sammen. Ordningen med utvalgte naturtyper sikrer at myndighetene må ta særskilte hensyn til denne naturen i forbindelse med utbygging, arealplanlegging eller annen forvaltning, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Åpen grunnlendt kalkmark er hjem til hundrevis av trua arter

Miljødirektoratet har nå publisert en handlingsplan for hvordan Norge skal jobbe for å redde den sterkt truede naturtypen.

– Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone finnes kun i en smal sone langs kysten sør i Norge, men denne naturtypen er hjemmet til hundrevis av nær truede og truede arter. Nå er det viktig at kommunene, statsforvalteren og andre forvaltningsmyndigheter setter seg inn i handlingsplanen og følger opp tiltakene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Naturtypen er naturlig treløs og finnes rett innenfor svabergene, hvor vi bader om sommeren, og nedenfor skogen. Den unike kombinasjonen av kalk, varme og lys gir vekstmuligheter for mange truede arter som dragehode og aksveronika. 

Ødelegger trua natur

Den største trusselen mot åpen grunnlendt kalkmark er nedbygging og gjengroing. Nedbygging inkluderer alt fra nye boliger og næringsareal, til mindre terrasser og tilbygg på bolig i strandsonen. Gjengroing skjer ofte av populære hageplanter, som syrin, gravbergknapp og sibirbergknapp, som har spredd seg til naturen.

Noen av de viktigste tiltakene for å redde naturtypen er derfor å fjerne de uønskede plantene. Noen steder er det nødvendig med hogst, mens andre steder kan det være nødvendig å dekke til marka med presenning for å hindre at de fremmede artene får lys.

– Naturavtalen forplikter oss til å stanse tapet av truede arter. Sørger vi for å ta vare på disse naturtypene, betyr det at leveområdene for mange trua arter bevares – og dette er den viktigste forutsetningen for å ta vare på artsmangfoldet, sier Hambro.

Oppdaterte handlingsplaner

I tillegg til den nye handlingsplanen for åpen grunnlendt kalkmark, har Miljødirektoratet publisert reviderte handlingsplaner for tre andre utvalgte naturtyper: slåttemark, slåttemyr og kystlynghei.

Det betyr at halvparten av Norges åtte utvalgte naturtyper har oppdaterte handlingsplaner som skal vare i perioden 2023-2037. Handlingsplanene bygger på erfaringer fra forrige planperiode, med skjøtsel som slått og lyngbrenning som hovedtiltak.

Utvalgte naturtyper og andre virkemidler for å ta vare på trua natur

Bevare naturtypen

Nytt for alle handlingsplanene er at de tydeligere påpeker hvordan bevaring av den aktuelle naturtypen, bidrar til å ta vare på de truede artene og artsmangfoldet, som er avhengige av dem.

– Å prioritere natur i større sammenhengende områder vil redusere fragmentering og gjøre livet lettere for pollinerende insekter og andre truede arter, og er i tråd med nasjonale og internasjonale målsetninger. I tillegg må vi restaurere flere av områdene som er forringet eller ødelagt, for at naturtypene skal kunne bevares på lang sikt, sier Hambro.

Lenker til handlingsplanene:

• Handlingplan for slåttemyr
• Handlingsplan for slåttemark 
• Handlingsplan for kystlynghei
• Handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark

Faktaboks:

Hva er en handlingsplan?

En handlingsplan er et dokument som konkretiserer hvilke handlinger som må til for å nå et mål. Bakgrunnen for de valgte handlingene ligger som regel i forarbeidene og omtales ikke i selve handlingsplanen.

Handlingsplanen identifiserer hva som skal gjøres (tiltak), hvem som gjør hva, og hvordan arbeid og tiltak organiseres og finansieres, og hvilke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler som er aktuelle å bruke.