Slik kan investorer tjene på å restaurere myr

I Norge ligger myrene som en mosaikk spredt utover landet. De dekker en stor del av landarealet, og forskning tyder på at de kan holde holder på hele 22 % av alt karbonet som er lagret i Norge! Gjennom årtier har en betydelig andel av myrene blitt drenert til fordel for blant annet jorder, byggefelt og veier. Beregninger viser at de ødelagte myrområdene fører til utslipp av 5,5 millioner tonn CO2 årlig. Det er 10 % av de totale norske utslippene. Vi kan oppnå betydelige reduksjoner i karbonutslippene ved å restaurere myr i stor skala, men mangel på finansiering hindrer en storstilt satsing på dette. 

– Vi har utredet mulighetene for å utvikle en ny finansieringsmekanisme for restaurering av myr i Norge. Målet er å skape en forretningsmodell for aktører som investerer i naturrestaurering, forteller NINA-forsker Bart Immerzeel.

En slik mekanisme kan bidra til å øke omfanget av naturrestaurering i Norge. Hvis den blir utformet med tanke på naturens mangfoldige verdier, kan den hjelpe Norge med å oppfylle både klimamålene og målene for naturrestaurering.

Restaurering i bytte mot karbonkreditter 

Rapporten omtaler et konsept der private investorer kan få muligheten til å finansiere restaureringsprosjekter. Til gjengjeld får de over tid utbetalt verifiserte karbonkvoter etter at restaureringen er gjennomført. Et lignende system er tatt i bruk i Storbritannia. Det begynner nå å føre til betydelige investeringer.

– Studien vår avdekket at både det offentlige og det private er interesserte i å utvikle en slik mekanisme for å bidra til å nå klimamålene.

Mer enn karbon må verdsettes for å unngå grønnvasking

Forskerne understreker imidlertid at det ikke er tilstrekkelig at mekanismen fokuserer på karbonlagring.

– Det er viktig å inkludere andre gevinster enn bare karbonlagring i verdien av kvotene, slik som å forbedre naturmangfoldet. Dette er viktig for å forhindre grønnvasking og skade på økosystemer, sier Immerzeel.

Utfordringer på veien

En av hovedutfordringene er å få tilgang til arealer som kan være aktuelt å restaurere. Plan- og bygningsloven og jordlova legger strenge føringer for arealbruken, og kan legge begrensninger for restaurering av forringede myrområder, selv i tilfeller hvor det ikke er planlagt jordbruksaktivitet på området.

– Det er økende bevissthet om dette, og utsiktene for framtidig restaurering for karbonfangst vil trolig motivere for tiltak som kan gjøre noe med disse hindringene, sier Immerzeel.

En annen utfordring er det brede spekteret av partnere som må bidra for å gjøre denne mekanismen til en suksess: forskning, næringsliv, offentlig forvaltning og sivilsamfunn har alle sine behov, og utformingen og bruken av modellen må tilpasses disse. 

– De første diskusjonene med et mengde ulike partnere har vært konstruktive, så de neste trinnene i utviklingen av mekanismen kan bygge videre på dette, sier Immerzeel.

Ønsker å teste mekanismen i praksis

Immerzeel og kollegene ønsker å utvikle et pilotprosjekt for å teste mekanismen i praksis.

– Det vil gi mulighet til å utvikle og teste de elementene som er nødvendige for å etablere en slik metode, og til å teste mulighetene for å bygge mekanismen inn i offentlige natur- og karbonregnskap, forteller Immerzeel.

Kontakt: Bart Immerzeel

Les mer: NINA Report 2303. ARV: The potential for a Norwegian financing mechanism for peatland restoration