Vi trenger mer yrkesopplæring i naturrestaurering

Om vi skal klare å ta vare på naturmangfoldet vi har igjen, er det ikke nok å ta vare på gjenværende natur. Vi må også restaurere ødelagte naturområder. Det finnes etter hvert mye kunnskap om naturrestaurering. Til tross for dette går utviklingen av de praktiske ferdighetene sakte framover. Forskere i Norge, Tyskland, Tsjekkia og Spania har derfor kartlagt behovet for opplæring i naturrestaurering i samarbeid med yrkesutdanningsinstitusjoner, fageksperter og organisasjoner. Arbeidet ble gjort i et pilotprosjekt finansiert av EUs utdanningsprogram Erasmus+.

­– Vi fant mangfoldige behov for kunnskap og opplæring innen alt fra prosjektplanlegging til praktisk gjennomføring av restaureringen, og ikke minst om vedlikehold i etterkant, forteller Berit Köhler, som har jobbet sammen med Dagmar Hagen og Astrid Skrindo på dette prosjektet i NINA.

De fant et særlig behov for å styrke koblingen mellom vitenskapelig kunnskap og praktisk kunnskap. Det trengs flere anleggsgartnere som tenker restaurering av natur, og flere gravemaskinførere som ikke bare har naturrestaurering i fingerspissene – men helt ut i grabben på gravemaskina. Da må kunnskapen inn i yrkesutdanningen.

Mangel på lærere og utdanningsmateriell er den største hindringen

Forskerne undersøkte hvilke hindringer som står i veien for å ta i bruk den kunnskapen som finnes om naturrestaurering.

De fant at den viktigste hindringen er mangel på lærere med utdanning i naturrestaurering på på fagskoler. Om naturrestaurering tas inn i pensum avhenger av de individuelle lærerne fordi vi mangler overordnede strategier for utdanning innen naturrestaurering. Oppsummeringer fra praksis og forskning på naturrestaurering er ikke lett tilgjengelig for lærere, og det som finnes er ofte for abstrakt og tungt forståelig for studentene.

Skal lage utdanningsmateriell om naturrestaurering i samarbeid med yrkesskoler

Det vil forskerne gjøre noe med, og de har fått støtte fra ERASMUS+ til å videreføre arbeidet i det fireårige samarbeidsprosjektet TEAM-UP, som har kick-off 22.-23. juni i Tyskland. Med på laget er forskere fra Tsjekkia, Tyskland, Spania og Norge, og alle landene har med minst én utdanningsinstitusjon. Målet er at alle disse skal ta inn moduler om naturrestaurering i undervisningen.

– Vi skal i TEAM-UP satse på yrkesopplæring sammen med yrkesskoler hvor elevene kan bli blant annet gartnere og anleggsarbeidere, forteller Köhler. Vi skal også evaluere hvor godt den nye utdanningen vil fungere.

I Norge er det VEA på Moelv, samt Hæhre entrepenør som deltar. Hæhre har allerede et grøntkurs om praktisk gjennomføring av naturrestaurering og Vea har økt sin satsing på naturbaserte løsninger de siste årene.

• Det er kjempebra at utdanningsprogrammet ERASMUS+ ser behovet for naturrestaurering og finansierer et prosjekt som TEAM-UP. Slik kan vi bidra til å dekke behovet for yrkesopplæring innen naturrestaurering, avslutter Köhler.