– Bemanning og økonomi er de to viktigste barrierene for klimatilpasning i Kommune-Norge

–  I en rapport fra 2022, om barrierer for klimatilpasning, kom det fram at det å tilpasse samfunnet til fremtidens klima står lavt på den politiske dagsordenen hos norske kommuner, sier Kristine Garvin.

Det kom også fram at flertallet av ansatte i kommunene synes det er vanskelig å formidle nytten og gevinsten av klimatilpasning til politisk ledelse.

Her kan du lese hele rapporten fra CICERO 

Garvin er tilknyttet Klimakverna, et prosjekt som er en del av Norsk klimaservicesenter (KSS, se faktaboks) og som skal munne ut i nyttige verktøy rettet mot kommunalt ansatte som skal jobbe med klimatilpasning. I forbindelse med sin masteroppgave har hun sett nærmere på barrierer for klimatilpasning i kommunene.

Klimakverna er ett av flere tiltak som beskrives i den nye stortingsmeldingen om klimatilpasning som klima- og miljøminister Espen Barth Eide la fram i dag, 16. juni. Selv om mye er gjort for å forbedre og tilpasse samfunnet siden forrige stortingsmelding i 2013, øker stadig klimautfordringene.

Store sprik mellom kommunene

Kommunene i Norge står i førstelinja i møte med fremtidens klimaendringer. De har derfor et særlig ansvar for å tilpasse lokalsamfunnet, gjennomføre tiltak for å begrense egen klimarisiko og ivareta innbyggernes sikkerhet. 

– Undersøkelser viser at det er store sprik mellom kommuner i hvordan de jobber med å tilpasse samfunnet til framtidens klima og økende naturfare. Små kommuner ser ut til å streve mest.

Tilgang på økonomiske ressurser og kapasitet til å jobbe systematisk med klimatilpasning blir trukket frem som de største barrierene for klimatilpasning.

Erfaringer med naturfare teller

Erfaring med naturfare og ekstremvær, og dermed eksponering av klimarisiko, påvirker også kommunenes prioritering av arbeidet med klimatilpasning, ifølge Garvin

– Dessverre har opplevde klimahendelser fremdeles størst effekt for å øke bevissthet og  satsing på klimatilpasningsarbeidet. 

Garvin håper den nye stortingsmeldingen vil senke barrierene for lokal klimatilpasning og bidra til økt innsats for å forebygge klimahendelser.

Få kommuner bruker eksisterende klimaprofiler

Mye kunnskap har blitt utviklet siden forrige stortingsmelding (St. Mld. 33, 2012-2013). 

–  Flere undersøkelser viser imidlertid at kommunene opplever kunnskapen som for lite relevant, og har store utfordringer med å oversette kunnskapen til lokale forhold.

Norsk klimaservicesenter har laget klimaprofiler for alle landets fylker (utgitt i perioden 2015-2017). Dette er kortfattede sammendrag av de viktigste forventede klimaendringene.

– Men ifølge Riksrevisjonens undersøkelse fra i fjor er det kun 28 prosent av kommunene som har brukt de fylkesvise klimaprofilene i sitt arbeid med kommuneplanens arealdel (KPA, se faktaboks), sier hun.

Det er flere grunner til dette, forteller Garvin.

– Noen kommuner har arealplaner som er eldre enn klimaprofilene. Andre har ikke kjennskap til dem. 

I tillegg viser undersøkelsen at under halvparten av kommunene vurderer fare for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. 

Se hele rapporten til Riksrevisjonen her

Klimakverna kan bidra til systematisering

– Det er ikke en enkel oppgave for kommunene å orientere seg i landskapet av data og veiledere som finnes, og vite hvordan dette skal legge føringer for politikken på lang sikt, sier Garvin.  

Så hva skal til for at små og store kommuner skal sette klimatilpasning høyere på prioriteringslista? 

Anita Verpe Dyrrdal er leder for Norsk klimaservicesenter ved Meteorologisk institutt og er blant dem som vet best hvor skoen trykker og hva som må til. Hun mener det er et behov for å kartlegge reelle behov på flere nivå og hos ulike utøvere – og legge bedre til rette for å ta kunnskapen i bruk.

– Klimakverna gir oss en mulighet til å produsere og distribuere nasjonale klimaframskrivninger på en mer robust og effektiv måte. Vi ønsker å levere data og kunnskap som når helt inn i kommunenes egne systemer og planer, forklarer Verpe Dyrrdal.

Hun håper at Klimakverna kan bidra til å systematisere alt som finnes av verktøy, informasjon og kunnskap.

– Målet er blant annet å legge til rette for kunnskap om klimaendringer på kommunalt nivå, slik at det kan tas inn i lokal planlegging. Det er ingen enkel oppgave, men vi tror og håper at vi er på god vei, sier hun.

Faktaboks KPA

Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og er et av kommunens viktigste verktøy for klimatilpasning. 

Faktaboks KSS

Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE og Bjerknessenteret. KSS leverer det nasjonale kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer for klimatilpasning, blant annet gjennom rapporten Klima i Norge 2100 og de fylkesvise klimaprofilene.

Faktaboks Norsk klimamonitor 

Norsk klimamonitor kartlegger hvordan offentlige og private aktører i Norge tenker om og arbeider med klimatilpasning. Norsk klimamonitor er forankra i  Norsk senter for berekraftig klimatilpassing (Noradapt)