Staten må gi kommuner mer spillerom

KS har foretatt en manuell telling av retningslinjer og veiledere kommunene forventes å forholde seg til. Bunken med dokumenter er over to meter høy og inneholder rundt 400 dokumenter.

- Det er legitimt og helt nødvendig at det finnes retningslinjer og veiledere. Ansatte i kommunal sektor behøver veiledere, både for å sikre en god praksis og for å ha hjelp til å gjennomføre tjenesteutøvingen på en god måte. Utfordringen er at den samlede virkningen ikke blir vurdert på det utførende leddet, nemlig kommunal sektor. Her er helse og velferdsfeltet i en særstilling, sier områdedirektør i KS, Helge Eide.

Handlingsrom
KS mener at kommunene behøver nødvendig handlingsrom til å utvikle tjenestene, og at flere føringer som binder ressursinnsats i form av normeringer eller lignende må unngås.

- Vi er særlig bekymret for faglige retningslinjer som legger opp til en standardheving som gir økt bruk av ressurser, uten at dette er tilstrekkelig kostnadsberegnet eller vurdert i en prioriteringssammenheng med andre retningslinjer og veiledere. I en tid der behovet for arbeidskraft er så stort som nå, må vi sikre at det faktisk vil være tilstrekkelig med arbeidskraft til å gjennomføre de forventningene som stilles til kommunene, og da trenger vi at pedagogiske virkemidler tar høyde for helheten, sier Eide.

Tillitsreform
KS mener lovreguleringer og nasjonale føringer må gjennomgås som del av tillitsreformen. For eksempel bør det utredes hvordan disse påvirker behovet for personell når nye pasientrettigheter blir foreslått.

- Vi mener at mangel på arbeidskraft forsterker betydningen av at staten sikrer kommunene selvstendighet i oppgaveløsningen, bl.a. gjennom å unngå detaljerte føringer for hvordan kommunene skal organisere tjenestetilbudet. Et bedre alternativ er å utvikle gode kvalitetsmålinger og kvalitetsindikatorer slik at det er mulig å sammenligne på tvers av kommunal sektor. Standardisering av prosedyrer er nyttig. Brukerne skal få likeverdige tjenester selv om måten å organisere tjenestene på kan være forskjellig, sier Eide.

Volumet og antallet retningslinjer og veiledere i seg selv kan gjøre det vanskelig å finne frem til det som er viktigst. Derfor mener KS at omfanget bør reduseres.