Forskning: Høye, emosjonelle belastninger på jobben ser ut til å påvirke risiko for uhelse
Forskningsresultatene i denne kunnskapsoppsummeringen som SINTEF har gjort for Unio viser tydelig at høye emosjonelle krav kan ha negativ påvirkning på ansattes arbeidshelse. Flere nylig publiserte studier baserer seg på store populasjonsstudier. De viser, samlet sett, at høye emosjonelle krav ser ut til å påvirke risikoen for langtidssykefravær, utbrenthet og psykiske plager.
Funnene gir også gode indikasjoner på at emosjonelle krav er en av de viktigste faktorene som forklarer den økte risikoen for sykefravær for de som jobber innenfor helse- og omsorgsyrker sammenlignet med andre yrker.
Nybrottsarbeid for arbeidsmiljøet
På oppdrag fra Unio forsker SINTEF på emosjonelle krav og belastninger for mennesker som jobber med mennesker i 2023. Prosjektet skal gi et grundig og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.
- Det trengs nytt og forsterket kunnskapsgrunnlag. Innsikten blir viktig både for oss og for beslutningstakere for å forsterke og forbedre arbeidsmiljøet. I Framtidas arbeidsmiljø handler det både om forebygging mot langtidssykefravær og frafall fra yrker. Da trengs det både en bedre, framtidig regulering og nye tiltak, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Det er behov for bedre organisatoriske rammer som gir mulighet og handlingsrom til å lære seg å håndtere og mestre emosjonelle krav, mener Unio.
Høye, emosjonelle krav i mange yrker
Emosjonelle krav som følge av relasjoner er integrert og naturlig del av arbeidet i mange yrker. Unio vil løfte temaet. Vi gjør derfor et nybrottsarbeid på forskningsfeltet emosjonelle belastninger i yrker som jobber for og med mennesker.
I våre rekker er det mange yrkesgrupper som har en arbeidshverdag preget av ulike psykososiale krav og belastninger. Det handler om hva som kan skje i møte med elever, studenter, foreldre, pasienter, klienter, kunder eller publikum generelt.
Høye emosjonelle krav oppleves særlig i yrker der ansatte skal vise empati og engasjere seg følelsesmessig med andre mennesker de kommer i kontakt med i jobben. Arbeidet innebærer ofte kontakt med pasienter, elever, barn eller klienter. Det stilles høye krav til arbeidstakernes evne til å håndtere andres følelser, håndtere eller regulere egne følelser og tilpasse seg til de menneskene man jobber med.
Rammene og normene i arbeidet sier noe om hva som er forventet av den enkelte og kan påvirke hvordan ansatte opplever å stå i situasjonene. Det å oppleve av arbeidet er for krevende kan innenfor noen sammenhenger oppfattes som at det er den enkelte som ikke takler jobbkravene. At en ikke tåler å stå i jobbsituasjonen. Mange ganger bør fokus istedet rettes på forebyggende arbeid på arbeidsplassen.
Kan gi langtidsfravær og for tidlig frafall fra yrker
Emosjonelle krav i arbeidet er ikke i seg selv negativt for ansattes helse og velvære. Å hjelpe andre og ha betydning for andres utvikling, liv og livssituasjoner, kan være svært meningsfullt, givende og positivt for ansattes helse. Det er ofte grunnen til at man valgte et slikt yrke.
Men nettopp det å hjelpe andre, være i relasjon til andre mennesker og ta inn over seg deres følelser og livssituasjoner kan også være svært krevende og føre til belastning og uhelse. Og her ligger det motsetningsfylte i de emosjonelle og relasjonelle egenskapene ved jobben. Det er den givende og meningsfulle karakteren i arbeidet som også er opphavet til det som kan oppleves som krevende og belastende.
Kunnskapsløft for bedre arbeidsmiljø
Kunnskapen fra prosjektet inngår i Unios satsning på det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet og vil være en forsterkning i Unios arbeid med å ruste opp arbeidsmiljøpolitikken på området. Henrik Dahle er fagsjef for arbeidsliv i Unio. Han mener det er store, udekkede behov for mer kunnskap og bedre verktøy for psykososiale belastninger på jobben.
- Bedre arbeidsmiljø kan hindre frafall og rekruttere flere til å jobbe lengre i samfunnsviktige yrker, sier han.
Unio står sentralt i utviklingen av et felles språk, ny lovregulering og flere verktøy på området.
– Det blåser en psykososial arbeidsmiljøvind over arbeidslivet i Norge, sier fagsjef Henrik Dahle i Unio.
SINTEF-Prosjektet pågår i 2023 og består av tre hoveddeler
1) kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning på emosjonelle belastninger i yrker som jobber med mennesker. Den kan leses i dag og her er hovedfunnene.
2) en kvalitativ intervjustudie blant ansatte og ledere i de utvalgte yrkene som inngår i studien. De er lærere, barnehagelærere, sykepleiere, politi og fysioterapeuter. Kommer til høsten.
3) en kvantitativ spørreundersøkelse blant medlemmene i Unios forbund i utvalgte yrker. Kommer til høsten.
Også praktisk nytte kan forventes
Seniorforsker Marte Pettersen Buvik leder prosjektet på SINTEF. Hun forventer at det skal bli nyttige resultater også, ikke bare akademiske funn.
- Jeg forventer at vi får ny kunnskap om emosjonelle belastninger som har praktisk betydning for dem som står i det. Jeg tror også at vi får løftet den akademiske kunnskapen om belastninger på jobben. Vi har en bred tilnærming, slik at vi får mer kunnskap på tvers av Unio-gruppenes yrker, sier Pettersen Buvik.
De yrkene som særlig undersøkes er barnehagelærere, lærere i grunnskolen, sykepleiere, politi og fysioterapeuter. Prosjektet omfatter flere enn dette og det kommer vi tilbake til. At det er typiske utfordringer som går igjen, er allerede klart. – Vi ser allerede at til tross for veldig ulike yrker, så er det fellestrekk mellom dem, sier Pettersen Buvik.
Kontakter
Hedvig Bjørgumassisterende kommunikasjonssjef
Tel:+47 901 28 320hedvig.bjorgum@unio.noJan-Christian Kolstøkommunikasjonssjef
Tel:92056081jan-christian.kolsto@unio.noBilder
Lenker
Om oss
Unio er med omlag 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser.
Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.
Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning.
Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.
Ragnhild Lied er Unios leder.
Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.
Følg pressemeldinger fra Unio
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Unio
Kommuneøkonomien fortsatt svakere enn før pandemien7.10.2024 13:19:51 CEST | Pressemelding
Regjeringen vender det døve øret til kommune-Norges rop om krise i kommuneøkonomien. - Dette budsjettforslaget er ikke signalet ansatte i velferdstjenestene i kommunene ønsket seg fra regjeringen, sier Ragnhild Lied, leder i Unio.
Unio: Nok eit år med kutt i høgare utdanning7.10.2024 13:06:38 CEST | Pressemelding
Unio er sterkt kritisk til regjeringas nedprioritering av høgare utdanning og forsking. – Eg har forståing for at det er mange sektorar som treng pengar, men desse kutta viser at regjeringa ikkje fattar kor viktig forsking og høgare utdanning er mellom anna for beredskapen vår. Kunnskap og forsking er samfunnsberedskap, seier Unio-leiar Ragnhild Lied.
Tvungen lønnsnemnd: - Konstaterer at regjeringen ikke har kommet oss i møte5.6.2024 07:56:01 CEST | Pressemelding
- Vi er skuffet over at regjeringen ikke har vist noen vilje til å komme oss i møte. Hele prosessen fra vi begynte lønnsforhandlingene, gjennom streiken og til nå, har vært preget av at regjeringen ikke har ønsket noe annet enn å presse oss på plass, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.
Kraftig opptrapping av streiken mandag29.5.2024 18:01:05 CEST | Pressemelding
Unio mer enn dobler streikeuttaket fra arbeidsdagens begynnelse mandag morgen. Det nye uttaket rammer spesielt grensekontrollen på Gardermoen og Flesland, passkontorer i Bergen og Trøndelag, Meteorologisk institutt, Nasjonalbiblioteket og lærer– og sykepleierutdanningene. – Med dette omfattende uttaket understreker vi hvor alvorlig situasjonen er, sier Ørjan Hjortland.
Varsler betydelig streikeuttak i politiet og universitets- og høgskolesektoren22.5.2024 13:09:16 CEST | Pressemelding
Unio har i dag varslet arbeidsgiver om et større streikeuttak fra mandag 27. mai, i tilfelle streik i staten. Nærmere 1600 medlemmer tas ut i streik, de fleste i politiet og i universitets- og høyskolesektoren.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom