Forskning: Høye, emosjonelle belastninger på jobben ser ut til å påvirke risiko for uhelse

Funnene gir også gode indikasjoner på at emosjonelle krav er en av de viktigste faktorene som forklarer den økte risikoen for sykefravær for de som jobber innenfor helse- og omsorgsyrker sammenlignet med andre yrker.

Nybrottsarbeid for arbeidsmiljøet

På oppdrag fra Unio forsker SINTEF på emosjonelle krav og belastninger for mennesker som jobber med mennesker i 2023. Prosjektet skal gi et grundig og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.

- Det trengs nytt og forsterket kunnskapsgrunnlag. Innsikten blir viktig både for oss og for beslutningstakere for å forsterke og forbedre arbeidsmiljøet.  I Framtidas arbeidsmiljø handler det både om forebygging mot langtidssykefravær og frafall fra yrker. Da trengs det både en bedre, framtidig regulering og nye tiltak, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Det er behov for bedre organisatoriske rammer som gir mulighet og handlingsrom til å lære seg å håndtere og mestre emosjonelle krav, mener Unio.

Høye, emosjonelle krav i mange yrker

Emosjonelle krav som følge av relasjoner er integrert og naturlig del av arbeidet i mange yrker. Unio vil løfte temaet. Vi gjør derfor et nybrottsarbeid på forskningsfeltet emosjonelle belastninger i yrker som jobber for og med mennesker. 

I våre rekker er det mange yrkesgrupper som har en arbeidshverdag preget av ulike psykososiale krav og belastninger. Det handler om hva som kan skje i møte med elever, studenter, foreldre, pasienter, klienter, kunder eller publikum generelt.

Høye emosjonelle krav oppleves særlig i yrker der ansatte skal vise empati og engasjere seg følelsesmessig med andre mennesker de kommer i kontakt med i jobben. Arbeidet innebærer ofte kontakt med pasienter, elever, barn eller klienter. Det stilles høye krav til arbeidstakernes evne til å håndtere andres følelser, håndtere eller regulere egne følelser og tilpasse seg til de menneskene man jobber med.

Rammene og normene i arbeidet sier noe om hva som er forventet av den enkelte og kan påvirke hvordan ansatte opplever å stå i situasjonene. Det å oppleve av arbeidet er for krevende kan innenfor noen sammenhenger oppfattes som at det er den enkelte som ikke takler jobbkravene. At en ikke tåler å stå i jobbsituasjonen. Mange ganger bør fokus istedet rettes på forebyggende arbeid på arbeidsplassen.

Kan gi langtidsfravær og for tidlig frafall fra yrker

Emosjonelle krav i arbeidet er ikke i seg selv negativt for ansattes helse og velvære. Å hjelpe andre og ha betydning for andres utvikling, liv og livssituasjoner, kan være svært meningsfullt, givende og positivt for ansattes helse. Det er ofte grunnen til at man valgte et slikt yrke.

Men nettopp det å hjelpe andre, være i relasjon til andre mennesker og ta inn over seg deres følelser og livssituasjoner kan også være svært krevende og føre til belastning og uhelse. Og her ligger det motsetningsfylte i de emosjonelle og relasjonelle egenskapene ved jobben. Det er den givende og meningsfulle karakteren i arbeidet som også er opphavet til det som kan oppleves som krevende og belastende.

Kunnskapsløft for bedre arbeidsmiljø

Kunnskapen fra prosjektet inngår i Unios satsning på det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet og vil være en forsterkning i Unios arbeid med å ruste opp arbeidsmiljøpolitikken på området. Henrik Dahle er fagsjef for arbeidsliv i Unio. Han mener det er store, udekkede behov for mer kunnskap og bedre verktøy for psykososiale belastninger på jobben.

- Bedre arbeidsmiljø kan hindre frafall og rekruttere flere til å jobbe lengre i samfunnsviktige yrker, sier han.

Unio står sentralt i utviklingen av et felles språk, ny lovregulering og flere verktøy på området.

– Det blåser en psykososial arbeidsmiljøvind over arbeidslivet i Norge, sier fagsjef Henrik Dahle i Unio. 

SINTEF-Prosjektet pågår i 2023 og består av tre hoveddeler

1) kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning på emosjonelle belastninger i yrker som jobber med mennesker. Den kan leses i dag og her er hovedfunnene. 

2) en kvalitativ intervjustudie blant ansatte og ledere i de utvalgte yrkene som inngår i studien. De er lærere, barnehagelærere, sykepleiere, politi og fysioterapeuter. Kommer til høsten.

3) en kvantitativ spørreundersøkelse blant medlemmene i Unios forbund i utvalgte yrker. Kommer til høsten.

Også praktisk nytte kan forventes

Seniorforsker Marte Pettersen Buvik leder prosjektet på SINTEF. Hun forventer at det skal bli nyttige resultater også, ikke bare akademiske funn.

- Jeg forventer at vi får ny kunnskap om emosjonelle belastninger som har praktisk betydning for dem som står i det. Jeg tror også at vi får løftet den akademiske kunnskapen om belastninger på jobben. Vi har en bred tilnærming, slik at vi får mer kunnskap på tvers av Unio-gruppenes yrker, sier Pettersen Buvik.

De yrkene som særlig undersøkes er barnehagelærere, lærere i grunnskolen, sykepleiere, politi og fysioterapeuter. Prosjektet omfatter flere enn dette og det kommer vi tilbake til. At det er typiske utfordringer som går igjen, er allerede klart. – Vi ser allerede at til tross for veldig ulike yrker, så er det fellestrekk mellom dem, sier Pettersen Buvik.