Ei familiegruppe av gaupe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de deles mellom land eller rovviltregioner. Hvert år gjennomføres det en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet, i regi av Rovdata.

Over bestandsmålet

Det er estimert at det før kvotejakta startet, og før nye unger ble født i 2023, var 71,5 familiegrupper av gaupe i Norge.

– Gaupebestanden er over det nasjonale bestandsmålet etter at den var under målet i fjor. Ut fra antall familiegrupper er det beregnet at bestanden består av i overkant av 400 gauper (421, 95 % CI = 351–491) på landsbasis før kvotejakta og nye unger ble født i år, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Oppgang i nesten alle regioner

Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper er fordelt på sju av landets åtte rovviltregioner.

Det er fra i fjor registrert en økning i seks av sju regioner. Dette er i regionene 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold), 3 (Oppland), 4 (Oslo, Akershus og Østfold), 5 (Hedmark), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark).

I region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) er det registrert en nedgang sammenlignet med i fjor, mens det i region 1 heller ikke i år er registrert noen familiegrupper.

Fem regioner over målet

– Gaupebestanden ligger på eller over det regionale bestandsmålet i region 2, 3, 5, 6 og 7. Regner man på et snitt for de tre siste årene, som er viktig for overføring av forvaltningsmyndighet, ligger regionene 2, 3, 5 og 6 over målet, sier Kindberg.

Det brukes et snitt for de tre siste årene (2021-2023) for å jevne ut årlige variasjoner i antall familiegrupper som kan skyldes jakt, ulike andel hunngauper som får unger hvert år og familiegrupper som ikke oppdages av overvåkingen.

Prognose for 2024

Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid.

– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, belasta kvote av hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 76 (75 % CI = 67–86) familiegrupper i landet før jakta starter i 2024, avslutter Kindberg.

Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes med felles metoder i Norge og Sverige. Rovdata vil i midten av juni i samarbeid med Naturvårdsverket utgi en felles rapport med status for hele den skandinaviske bestanden av gaupe i vinter.

Les hele den nasjonale gauperapporten her:

Tovmo, M., Odden, J. & Nilsen, E. B. 2023. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2023. - NINA Rapport 2307. Norsk institutt for naturforskning.

Fakta om overvåkingen av gaupe:

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
• Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for gaupeovervåkingen i Sverige.
• Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.
• De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som sender ut personell i felt for å undersøke nærmere.
• Ut fra alle bekreftede observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land.
• Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
• Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
• Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).