Organisasjonsmodellen i norsk idrett består

– Dette er en unik modell i en internasjonal sammenheng. Det er en modell som har vist seg å være godt tilpasset den norske idrettsbevegelsen, dens ambisjoner og dens verdigrunnlag. Med én samlet idrettsorganisasjon, blir vi et kraftfullt og effektivt talerør på vegne av hele norsk idrett inn mot nasjonale myndigheter og inn mot de store internasjonale idrettsorganisasjonene, sier 2. visepresident Sondre Sande Gullord, som presenterte saken på Idrettstinget.

Det er 27 år siden Norges idrettsforbund og Norges Olympiske Komité ble slått sammen til én organisasjon. Det er 16 år siden Norges idrettsforbund og olympiske komité slo seg sammen med Norges paralympiske komité. Etter dette har vi også fått inn Norges døveidrettsutvalg og Special Olympics (idrett for utviklingshemmede) i vår organisasjon.

På idrettstinget i 2019 ba Norges Bandyforbund om en utredning av samorganiseringen av Norges idrettsforbund (NIF) og Norges olympiske komité (NOC).

En arbeidsgruppe utredet dagens organisasjonsmodell

I vinter ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Norges Skøyteforbund, Norges Kickboxerforbund, Nordland idrettskrets, Utøverkomiteen og idrettsstyret.

Arbeidsgruppen sendte ut en digital undersøkelse til alle særforbund og idrettskretser. I tillegg ble det gjennomført dybdesamtaler med ulike interne og eksterne grupper.

– Gjennom denne prosessen har det tegnet seg et klart bilde: Den store majoriteten ønsker ikke en oppsplitting av organisasjonen. Det er en klar tilbakemelding om at målsetningene som lå til grunn for sammenslåingen i 1996, er oppnådd sier Gullord, og legger til:

– Mange peker på hvordan vi sammen håndterte pandemien og hvordan vi sammen har hatt et tydelig standpunkt i Russland-spørsmålet for å illustrere dette. Jeg synes dette er gode eksempler som viser kraften i en samlet norsk idrettsbevegelse.

Det har fra ulikt hold vært pekt på et mulig spenningsfelt mellom kravene og forventningene fra IOC til Norges Olympisk Komité, og de demokratiske krav og forventninger som er knyttet til styringen av Norges største folkebevegelse. I den sammenheng har det særlig blitt pekt på at Norges to IOC-medlemmer skal ha en fast plass i idrettsstyret.

– Arbeidsgruppen valgte å spørre direkte om dette. Tilbakemeldingen viser at i overkant av 70 prosent av de spurte i hovedsak finner det uproblematisk at norske IOC-medlemmer får plass i idrettsstyret.

Gullord påpeker at det i liten grad har vært diskusjoner eller konflikter som et resultat den internasjonale olympiske bevegelses rolle i norsk idretts styringssystem.

– Jeg tror det handler om at norske IOC-medlemmer har forvaltet sin posisjon i ledelsen av norsk idrett på en tillitsvekkende måte.

– Vi har en modell som sikrer effektiv ressursutnyttelse, og vi har en modell som sikrer at den norske idrettsbevegelsen taler med én kraftfull stemme hjemme og ute, basert på ett felles verdigrunnlag, avslutter Gullord.