Endret beviskrav i idrettens straffesaker

Norges studentidrettsforbund fremmet et forslag til idrettstinget om en endring av beviskravet i NIFs lov. Bakgrunnen for forslaget var at mange saker dessverre henlegges på bakgrunn av for strenge beviskrav. I dag foreligger de samme beviskrav som i strafferetten. Det vil si at det må være bevist utover enhver rimelig tvil at en kritikkverdig handling eller hendelse har skjedd og er et brudd på idrettens regelverk. Norges studentidrettsforbund ønsket å endre beviskravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt, slik det også praktiseres i andre barne- og ungdomsorganisasjoner i dag.

Norges studentidrettsforbund understreket i sitt innlegg fra talerstolen at dagens praksis medfører at det i mange tilfeller ikke er mulig å innhente tilstrekkelig bevis for å dømme personer som har begått alvorlige og kritikkverdige handlinger.

– Ved å endre beviskravet til sannsynlighetsovervekt vil vi sikre at kritikkverdige handlinger ikke blir ignorert, at medlemmer blir tilstrekkelig ivaretatt, og at idretten opprettholder sin integritet som en trygg og etisk arena, sier president i Adrian Stinessen Haugen i Norges studentidrettsforbund i sin begrunnelse for en endring av lovforslaget.

NIFs påtalenemnd og NIFs domsutvalg støttet intensjonen i forslaget, men fremmet et endringsforslag om et høyere beviskrav enn det Norges studentidrettsforbund la til grunn i sitt opprinnelige forslag. Endringsforslaget innebar at krav om klar sannsynlighetsovervekt.

Idrettstinget støttet endringsforslaget og vedtok de nye endringene i NIFs lov.

– Idrettsstyret er glad for Idrettstinget nå har vedtatt en endring i NIFs lov, og som endrer beviskravet ved alvorlige brudd på NIFs lov. Idretten, som en frivillig medlemsorganisasjon, har ikke politiets virkemidler eller myndighet til å etterforske og innhente bevis. Samtidig må idretten kunne reagere på uønsket atferd uten at de alminnelige strafferettslige prinsipper skal anvendes. Derfor er jeg glad for at vi nå får regler som beskytter organisasjonsledd og dets medlemmer mot uønsket atferd på en kostnadseffektiv og adekvat måte, sier idrettspresident Berit Kjøll og legger til:

– Samtidig er det ikke slik at alle brudd på NIFs regelverk nødvendigvis skal påtales til NIFs domsorganer. Her ønsker vi først og fremst saker som har et visst alvor, og der det foreligger et konkret behov for en avgjørelse i et domsorgan. En endring av beviskravet bør derfor ikke innebære at terskelen for hvor alvorlig en sak bør være for å oversendes til NIFs domsorganer, senkes.