Store værvariasjoner i mai

– Det var «varmt» og «svært varmt» i Finnmark til mai å være, forteller klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.
Samtidig var det «ekstremt vått» i store deler av Nordland samtidig som det var «tørt», «svært tørt» og stedvis «ekstremt tørt» på Østlandet.
– Men for landet sett under ett var det både ganske normale temperaturer og nedbørmengder, sier Tajet.
Se detaljene og hele månedsoppsummeringen her.
Se klassifikasjon av temperatur og nedbør i faktaboks nedenfor.
Lufttemperatur
I mai var det tidligere Finnmark som fikk flest temperaturer over normalen. Området Varanger var 2,4 grader over normalen og er den 4. varmeste mai siden målingene startet. Tidligere Finnmark fylke var 2,2 grader over normalen, den 8. varmeste mai måned. I landet ellers endte det rundt 0,3 grader over normalen.
De varmeste stasjonene var
- Sarpsborg (Viken) 12,3 grader (1,2 grader over normalen)
- Oslo – Hovin (Oslo) 12,0 grader (0,3 grader over normalen)
- Oslo – Blindern (Oslo) 11,9 grader (0,5 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) –2,5 grader (0,2 grader under normalen)
- Juvflye – Mimisbrunnr klimapark (Lom, Innlandet, 1844 moh) –2,4 grader (0,1 grader under normalen)
- Gamanjunni (Kåfjord, Troms og Finnmark) –1,8 (0,9 grader over normalen)
Høyeste maksimumstemperatur var 26,1 grader, som ble registrert den 30. mai på Gulsvik II (Flå, Viken). Laveste minimumstemperatur var –17,1 grader, og ble registrert den 4. mai på Juvflye – Mimisbrunnr Klimapark (Lom, Innlandet).
Nedbør
Det var «ekstremt vått» i store deler av Nordland. Nordland fylke fikk 90 prosent mer nedbør enn normalt, som er den 4. våteste mai siden målingene startet. Samtidig var det «tørt», «svært tørt» og stedvis «ekstremt tørt» på Østlandet, med stor fare for skogbrann.
Østlandet sett under ett fikk 60 prosent mindre nedbør enn normalt, som er den 21. tørreste mai måned siden målingene startet. For hele landet samlet var det 5 prosent mindre nedbør enn normalt.
Utvalgte områder med lite nedbør i mai:
- Vestfold (10. tørreste) fikk minst, med 80 prosent mindre enn normalt
- Akershus (13. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
- Oslo (16. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
- Hedmark (13. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
De våteste stasjonene var
- Kongsmarka (Vågan, Nordland) 441,6 mm (321 prosent mer nedbør enn normalt)
- Lurøy (Lurøy, Nordland) 321,5 mm (62 prosent mer nedbør enn normalt)
- Kvitfossen i Vågan (Nordland) 293,3 mm (131 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var
- Blanktjernmoen i Kvikne (Tynset, Innlandet) 3,1 mm (92 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Håsjøen – Solgløtt (Røros, Trøndelag) 6,5 mm (84 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Tufsingdal - Midtdal (Os, Innlandet) 6,6 mm (88 prosent mindre nedbør enn normalt)
Høyeste døgnnedbør var 100,6 mm. Den ble registrert 21. mai på Kongsmarka (Vågan, Nordland).
***
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991-2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.
Kontakter
Klimavakten:
klimavakten@met.no
Telefon: 480 66 358
Bilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Svalbard har hatt sin kaldeste september på 18 år2.10.2023 15:52:08 CEST | Pressemelding
Etter en ekstremt varm sommer på Svalbard har september vært kaldere enn normalt. På Svalbard lufthavn havnet gjennomsnittstemperaturen 1,6 grader under normalen.
Rekordlite sjøis i Antarktis etter vintersesongen. – En urovekkende utvikling, mener klimaforskere26.9.2023 07:00:00 CEST | Pressemelding
Vintersesongen på den sørlige halvkule etterlater sjøisen i en dramatisk tilstand. Lite sjøis kan påvirke temperaturen i havet, værsystemer og akselerere den globale oppvarmingen.
Ny og urovekkende rapport om tilstanden i Arktis6.9.2023 15:08:49 CEST | Pressemelding
Denne uken meldte Meteorologisk institutt om flere temperaturrekorder på Svalbard i sommer, som igjen har ført til ny rekord for tining av permafrosten. En ny rapport som oppsummerer klimaet for hele Arktis i 2022 viser at det også er en rekke andre konsekvenser som utspiller seg.
Sommersesongen oppsummert: Rekordhøye temperaturer på Svalbard og Nord-Norge i hele sommer4.9.2023 15:52:34 CEST | Pressemelding
Mange vil huske sommersesongen som våt og ekstrem i Sør-Norge. I motsatt ende opplevde Nord-Norge tørke og høye temperaturer. På Svalbard har det vært jevnt høye temperaturer også i bakkeoverflaten fra midten av juni. Dette har ført til en ekstrem tining av permafrosten.
Sommerens tining av permafrosten på Svalbard slår alle tidligere rekorder4.9.2023 13:27:00 CEST | Pressemelding
Ikke noe annet sted i verden stiger temperaturen raskere enn i Svalbard-regionen. Årets ekstremt varme sommer på deler av Spitsbergen gjør ikke situasjonen noe bedre.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom