Store værvariasjoner i mai

1.6.2023 14:19:16 CEST | Meteorologisk institutt | Pressemelding

Del

Det var store sprik mellom høyeste og laveste temperatur i mai. Like stor variasjon var det i nedbørmengden, med 90 prosent mer nedbør enn normalen i Nordland fylke mot 60 prosent mindre nedbør på Østlandet.

Ikke en sky å se fra Bangsberg, Ringsaker den 18. mai 2023. Foto: Helga Therese Tilley Tajet

– Det var «varmt» og «svært varmt» i Finnmark til mai å være, forteller klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.

Samtidig var det «ekstremt vått» i store deler av Nordland samtidig som det var «tørt», «svært tørt» og stedvis «ekstremt tørt» på Østlandet.

– Men for landet sett under ett var det både ganske normale temperaturer og nedbørmengder, sier Tajet.

Se detaljene og hele månedsoppsummeringen her.

Se klassifikasjon av temperatur og nedbør i faktaboks nedenfor.

Lufttemperatur

I mai var det tidligere Finnmark som fikk flest temperaturer over normalen. Området Varanger var 2,4 grader over normalen og er den 4. varmeste mai siden målingene startet. Tidligere Finnmark fylke var 2,2 grader over normalen, den 8. varmeste mai måned. I landet ellers endte det rundt 0,3 grader over normalen.

De varmeste stasjonene var

Sarpsborg (Viken) 12,3 grader (1,2 grader over normalen)
Oslo – Hovin (Oslo) 12,0 grader (0,3 grader over normalen)
Oslo – Blindern (Oslo) 11,9 grader (0,5 grader over normalen)

De kaldeste stasjonene var

Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) –2,5 grader (0,2 grader under normalen)
Juvflye – Mimisbrunnr klimapark (Lom, Innlandet, 1844 moh) –2,4 grader (0,1 grader under normalen)
Gamanjunni (Kåfjord, Troms og Finnmark) –1,8 (0,9 grader over normalen)

Høyeste maksimumstemperatur var 26,1 grader, som ble registrert den 30. mai på Gulsvik II (Flå, Viken). Laveste minimumstemperatur var –17,1 grader, og ble registrert den 4. mai på Juvflye – Mimisbrunnr Klimapark (Lom, Innlandet).

Nedbør

Det var «ekstremt vått» i store deler av Nordland. Nordland fylke fikk 90 prosent mer nedbør enn normalt, som er den 4. våteste mai siden målingene startet. Samtidig var det «tørt», «svært tørt» og stedvis «ekstremt tørt» på Østlandet, med stor fare for skogbrann.

Østlandet sett under ett fikk 60 prosent mindre nedbør enn normalt, som er den 21. tørreste mai måned siden målingene startet. For hele landet samlet var det 5 prosent mindre nedbør enn normalt.

Utvalgte områder med lite nedbør i mai:

Vestfold (10. tørreste) fikk minst, med 80 prosent mindre enn normalt
Akershus (13. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
Oslo (16. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
Hedmark (13. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt

De våteste stasjonene var

Kongsmarka (Vågan, Nordland) 441,6 mm (321 prosent mer nedbør enn normalt)
Lurøy (Lurøy, Nordland) 321,5 mm (62 prosent mer nedbør enn normalt)
Kvitfossen i Vågan (Nordland) 293,3 mm (131 prosent mer nedbør enn normalt)

De tørreste stasjonene var

Blanktjernmoen i Kvikne (Tynset, Innlandet) 3,1 mm (92 prosent mindre nedbør enn normalt)
Håsjøen – Solgløtt (Røros, Trøndelag) 6,5 mm (84 prosent mindre nedbør enn normalt)
Tufsingdal - Midtdal (Os, Innlandet) 6,6 mm (88 prosent mindre nedbør enn normalt)

Høyeste døgnnedbør var 100,6 mm. Den ble registrert 21. mai på Kongsmarka (Vågan, Nordland).

***

Klassifikasjon av temperatur og nedbør

Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991-2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.

Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.

Klasseinndelingen er:

“Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
“Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
“Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
“Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
“Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
“Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
“Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
“Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020

Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.

Kontakter

Klimavakten:
klimavakten@met.no
Telefon: 480 66 358

Bilder

Om Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt
Postboks 43 Blindern
0313 Oslo

22 96 30 00 http://www.met.no

Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt

Sommeren i Norge: – Så normal at den nesten er unormal2.9.2026 14:14:12 CEST | Pressemelding

Temperaturen i sommer endte like over det som er normalt for dagens klima. Sesongen skiller seg dermed ut fra slik det har vært de siste årene i Norge – og fra sommeren i store deler av Europa.

Øyvind Breivik blir direktør for Havdivisjonen ved MET7.8.2026 09:03:26 CEST | Pressemelding

Øyvind Breivik har takka ja til stillinga som direktør for Havdivisjonen ved Meteorologisk institutt. Han kjem frå stillinga som avdelingsleiar for oseanografi og maritim meteorologi ved instituttet.

Store kontrastar prega juli3.8.2026 15:08:29 CEST | Pressemelding

Juli baud på store kontrastar. Medan nedbøren viste store regionale skilnader med både uvanleg tørre og uvanleg våte område, fekk delar av Sør-Noreg ei hetebølgje midt i månaden. Samstundes var store delar av Europa prega av langvarig varme, tørke og skogbrannar.

Beredskap ved farlig vær: råd til arrangører31.7.2026 10:40:47 CEST | Pressemelding

Når Meteorologisk institutt sender ut farevarsler om farlig vær, er målet å gi samfunnet et godt beslutningsgrunnlag. Farevarslene beskriver været som er ventet, hvor det vil ramme, og hvilke konsekvenser det kan få. Beslutningen om å avlyse, utsette eller gjennomføre et arrangement ligger hos arrangøren.

Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg24.7.2026 11:04:31 CEST | Pressemelding

Ekstrem varme er no den viktigaste årsaka til dei alvorlege tørkeperiodane Europa opplever. Menneskeskapte klimaendringar gjer at jorda tørkar raskare ut, sjølv i område der nedbøren ikkje har blitt vesentleg mindre, seier ny studie.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom