Forsoning i klasserommet  

Som ventet er skole og språktap to av de viktigste temaene i rapporten som Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram for Stortinget i dag. 

– For å sikre mindretallsspråkene ei framtid over generasjoner er den prekære oppgaven å utdanne lærere med språkkompetanse til skoler og barnehager. Slik kan språk igjen bli samfunnsbærende eller tydelige element i den enkeltes trygge selvhevdelse, sier prorektor Kathrine Tveiterås ved UiT Norges arktiske universitet. 

Bruk språket 

UiT støtter derfor kommisjonens forslag om en bred satsing på språk, fra barndom til voksenlivet og at dette bør skje både nasjonalt og i et samarbeid med andre nordiske land.   

– Kommisjonens leder Dagfinn Høybråten sa til Stortinget at Norge nå har en historisk sjanse til videre forsoning. Her kan alle bidra med å gjøre mindretallsspråkene synlige og brukt på ulike arenaer, sier Tveiterås.  

Kommisjonen får fram at språksituasjonen er ulik i den store gruppen som rapporten handler om, at fornorskningen hadde sterke nedslag også sør i Norge og at det lenge har vært en offentlig taushet om kvener og skogfinner.   

– Et av våre beste råd til politikere og fagmiljø som nå skal diskutere tiltak, vil være å beholde dette blikket for mangfoldet, både språklig og kulturelt, sier Tveiterås.   

Storsamfunnet ber om kunnskap 

Det norske storsamfunnet vet altfor lite om fornorskningen og konsekvensene av den, slår Sannhets- og forsoningskommisjonen fast. Den foreslår derfor at vi styrker opplæringen om samer, kvener og skogfinner for skoleelever, studenter og for offentlige ansatte.   

– Våre forskere får mange henvendelser fra ansatte i helsevesenet, forvaltningen og næringslivet som ønsker å øke kompetansen sin om kultur, språk og rettigheter. Vi trenger en slik koordinert, nasjonal satsing for at universiteter og høyskoler i samarbeid kan møte dette behovet, sier Tveiterås. 

Lærere i en nøkkelposisjon 

Tveiterås tror særlig lærere i skoler og barnehager over hele landet kan bidra til videre forsoning ved å dele kunnskap om historien, kulturen og språkene til nasjonale minoriteter og urfolk.  

– Lærere over hele landet har en nøkkelposisjon, også for å dele kunnskap som motvirker hatytringer og diskrimening.Vi skal gi ressursene til praktisk undervisning om tema som for noen kan virke fremmede. Skoler og lærere trenger nå didaktiske ressurser og fleksible videreutdanningstilbud som gir kompetanse for å ta samiske og kvenske tema inn i mange fag i skolen. Denne undervisningen vil bidra til forsoning like mye i Lillestrøm som i Lakselv,sier Tveiterås.   

Uhelse i generasjoner 

Kommisjonen foreslår få konkrete tiltak for helsesektoren, og dette vil UiT følge opp med forskning gjennom befolkningsundersøkelsen Saminor.  

– De neste årene skal vi kartlegge hvordan den systematiske fornorskningen har påvirket helsen for enkeltmennesker over generasjoner og hvordan traumer påvirker mental og kroppslig helse, sier Tveiterås.  

Også utdanningene av neste generasjons helse- og sosialarbeidere kan være redskap i forsoning. De nasjonale retningslinjene allerede sier at de norske helsefagutdanningene skal gi studenter samiske perspektiv. UiT har derfor laget digitale læringsressurser som nå er i bruk i hele landet. 

– Mer kunnskap og sensitivitet har vært etterlyst lenge. I møtet mellom pasient og helsearbeidere har mange blitt møtt med stereotypier, mange har vært tolk for egen familie, og man har vært urolige for feilbehandling på grunn av dårlig kommunikasjon, sier Tveiterås. 

Samarbeid  

Sannhets- og forsoningskommisjonens har et tydelig råd om å samarbeide om de tiltakene som kan virke til videre forsoning, og det vil UiT følge opp. 

– Innad på en institusjon som vår blir det viktig å jobbe på tvers av fag, rett og slett fordi den statlige fornorskingen gikk på tvers av og har satt spor i alle deler av samfunnslivet. Enda viktigere er det at institusjoner går sammen om å planlegge gode tiltak og nasjonale midler som nå kommer til forsoningsarbeidet. Det vil UiT ta initiativ til, både mellom institusjonene i nord og mellom nord og sør, sier prorektor Kathrine Tveiterås.