Norge har en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent. Vi trenger derfor å importere store mengder jordbruksvarer. I 2022 var verdien av importen på om lag 103 milliarder kroner og ca 70 prosent av varene kom fra EU.  

- Mye av denne importen var til lave eller ingen tollsatser, sier adm. direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoretet 

Misvisende  

Importvernet er sentralt i norsk landbrukspolitikk, blant annet for å sikre at omsetningen av norske jordbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen.  

- Begrepet «tollmur» og at importvernet alene er syndebukk for høye matpriser, er noe misvisende i den offentlige debatten, mener Rolfsen. Andre forhold, som eksempelvis stigende råvarepriser internasjonalt, svak krone og et generelt høyt pris- og kostnadsnivå i Norge, kan ha en vel så stor innvirkning på prisnivået i det norske dagligvaremarkedet. 

Internasjonale avtaler  

En rekke internasjonale avtaler setter rammene utforming og forvaltning av importvernet. Avtalene regulerer nivået på tollsatsene og omfatter også tollfrie importkvoter Norge kan benytte. I 2021 ble det innbetalt om lag 2,5 milliarder kroner i tollavgifter på import av jordbruksvarer. Det tilsvarer en gjennomsnittlig tollsats på godt under tre prosent, om en legger all importen av jordbruksvarer til grunn. Til sammenligning er den totale omsetningen i dagligvarehandelen estimert til 224 milliarder kroner (NielsenIQ) .  

Variasjon  

Tollsatsene for jordbruksvarer varierer med behovet for tollbeskyttelse. De høyeste satsene er på varer som også blir produsert i Norge, som kjøtt, egg, melkeprodukter og korn.  

- Disse produksjonene er «ryggraden» i det norske jordbruket, sammen med produkter i grøntsektoren. Det er bred enighet om at vi skal ha et robust og levende jordbruk i Norge som kan levere produkter til foredlingsindustrien, handelen og forbrukerne, sier Rolfsen. 

Moderate tollsatser  

For bearbeidede matvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade, er tollsatsene moderate. Dette er varer som er omfattet av EØS-avtalens protokoll III og ordningen med råvarekompensasjon (RÅK-ordningen). Forskjeller mellom råvarekostnadene i EU og Norge utlignes gjennom moderate tollavgiftssatser supplert med prisnedskrivningstilskudd for norsk matindustri.  

- Ordningen har bidratt til store investeringer i Norge og til at det er utviklet en moderne og effektiv matindustri med mange sysselsatte, opplyser Jørn Rolfsen. 

Mange tollfrie varer  

Det er ingen toll på varer som ikke blir produsert i Norge. Eksempler på dette er sitrusfrukter, bananer, avokado, paprika, kaffe, sukker og ris. Også import av fiskefôr eller råvarer til fiskefôr er tollfritt. Dette for å sikre at vi skal ha en konkurransedyktig og eksportrettet havbruksnæring. 

Fleksibelt  

Norge har i motsetning til de fleste land et fleksibelt importvern som gir beskyttelse for våre viktigste landbruksprodukter. Ved underdekning settes tollavgiftssatsen ned for å legge til rette for import. Et eksempel er når det er for lite storfekjøtt i Norge. Da settes tollen på storfekjøtt ned slik at næringsaktørene kan importere til norsk prisnivå. De to siste årene har det heller ikke vært toll på korn på grunn av høye internasjonale råvarepriser. 

Fungerer godt  

- Til tross for pandemi og krig i Europa, med sterkt stigende råvarepriser og forsyningsutfordringer på mat, er vurderingen at vårt handelssystem for jordbruksvarer har gitt stabile forsyninger og dempet prissvingningene i Norge, i motsetning til i mange andre land, sier Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet.