Filippa Fransner er forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, og har i lang tid jobbet med modellering av næringssalter i Barentshavet og utvikling av klimavarsling av planteplankton, spesielt i tilknytning til den store forskningskampanjen Arven etter Nansen.

Sammen med kolleger fra UiB, NORCE, Nansensenteret og Bjerknessenteret, har hun nylig publisert en studie som viser at det er mulig å varsle mengden plankton i Barentshavet fem år frem i tid. Nøkkelen ligger i havstrømmene som bringer med seg varme og næringssalter.

Sjøis i nord og næringssalter i sør

Resultatene viser at det er hovedsakelig to forskjellige mekanismer som gjør det mulig å varsle oppblomstring:

I det nordlige Barentshavet, handler det om varsling av utbredelsen av sommerisdekket. Hvor utbredt sommerisdekket er avgjør hvor mye sollys som slipper inn i sjøisen, og skaper en tilsvarende oppblomstring av planteplankton.

Varslingsmekanismen for sommerisdekket er allerede veletablert gjennom varslingsmodellen NorCPM (Norwegian Climate Prediction Model). De nye resultatene viser at dette også gir mulighet til å varsle planteplankton, ettersom det er sammenfall mellom resultatene og satellittobservasjoner av plankton.

I de sørlige delene av Barentshavet, der det i dag ikke er sjøis, er det derimot tilførselen av næringssalter i de innstrømmende vannmassene, som har betydning for oppblomstringen.

Fordi vannet forflytter seg i en kjent hastighet oppover langs norskekysten inn mot Barentshavet, kan man med noen års mellomrom varsle pulser av varmere og mindre næringsrike, eller kaldere og mer næringsrike vannmasser inn i Barentshavet.

Et blandebatteri fra Skottland, Island og Grønland

Hvor mye varmt vann som driver oppover langs Norskekysten og inn i Barentshavet, har en sammenheng med et fenomen i havområdet sørøst for Grønland. I havområdet sør for Island, nordvest for Skottland og sørøst for Grønland, finner vi Irmingerhavet og Islandsbassenget.

Her finnes en havstrøm som går i en stor virvel – det oseanografene kaller den subpolare gyren.

– Man kan kalle dette for et stort blandebatteri. Hvor stor gyren er, avgjør hvor mye varmt eller kaldt vann som får slippe inn i havstrømmen nordover mot Barentshavet og Arktis, sier Marius Årthun, medforfatter og forsker ved UiB og Bjerknessenteret

Les mer her: Bjerknessenteret – Lovende varsling av planteplankton i Barentshavet