Bioingeniørmangel: - Vi har ingen reserve å ta av

- Bioingeniørene er ikke blant de aller største profesjonene i helsevesenet, men innehar en kritisk kompetanse hvor spesialistmangel fører til at øvrige tjenester på sykehusene stopper opp, sier leder av fagstyret i NITO BFI (Bioingeniørfaglig institutt), Kaja Marienborg.

NITO organiserer 5597 bioingeniører i yrkesaktiv alder. Av disse er nær samtlige (99,14 prosent) i arbeid.

- Det er selvsagt positivt at det blant våre medlemmer omtrent ikke er noen som er arbeidsledig eller permittert, men det betyr også at vi ikke har noen reserve å ta av for å fylle bioingeniørstillinger som er ubesatt, sier instituttleder for NITO BFI, Heidi Andersen.

Sårbar bemanning på sykehuslaboratoriene

- Bemanningen på sykehuslaboratoriene er mange steder svært sårbar, dette har vi allerede sett eksempler på. Når mangelen blir så stor som NAVs bedriftsundersøkelse viser, er det all mulig grunn til å være bekymret for at arbeidsgiverne enten vil se seg nødt til å fire på kravene til kompetanse, eller ansetter yrkesgrupper med mindre fleksibel kompetanse, sier Marienborg.

- Det vil i så fall få konsekvenser både for de ansatte på laboratoriene, for sykehusene, og i verste fall for pasientene, påpeker fagstyrelederen.

 Kompetanseflukten er reell

- Bioingeniører er attraktiv arbeidskraft og innehar verdifull kompetanse, også for arbeidsgivere utenfor helsevesenet. Det må derfor bli mer attraktivt å jobbe i helsevesenet. Det handler både om lønn, og kompetanse- og utviklingsmuligheter.

- I tillegg må vi ta vare på de bioingeniørutdanningene vi har, mener Andersen.

- Regjeringen har fortsatt ikke satt av penger til finansiering av bioingeniørstudiet på Høgskolen i Innlandet. Med bakgrunn i den økende mangelen på bioingeniører, og for å hindre usikkerhet rundt utdanningens framtid, må denne finansieringen på plass i revidert nasjonalbudsjett.

Må jobbe smartere

På lengre sikt mener både Andersen og Marienborg at mangelen på bioingeniører og annet helsepersonell ikke kan løses bare ved å utdanne eller ansette flere.

-  Det må jobbes smartere, og gjøres klokere valg både innen diagnostikk, behandling og implementering av ny teknologi, sier Kaja Marienborg.

- Der har både bioingeniørene og medisinsk-teknisk personell på sykehusene en viktig rolle, avslutter Marienborg.