Krig i Europa setter press på bistanden til verdens fattigste

Samtidig viser tall fra OECD at verdens land har stått samlet i en rekordhøy bistand til Ukraina, samtidig som den internasjonale bistanden til de fattigste landene har gått ned.

- Dette er den største omveltningen vi har sett av både norsk og internasjonal bistand. En stadig større del av bistandsbudsjettene i hele verden går til humanitær innsats i krig og kriser, og til flyktningutgifter. Dette setter press på den langsiktige bistanden til verdens fattigste, sier direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell.

2022 var preget av krigen i Ukraina, inflasjon, klimakrise og etterdønninger av koronapandemien som førte til at flere lever i ekstremfattigdom enn i 2019.

- Etter år med covid, konflikt og økte levekostnader globalt er behovene større enn på mange tiår. Verden mangler fremdeles enormt med finansiering for å møte behovene for å bekjempe fattigdom og klimakrise i utviklingsland, sier Solhjell og fortsetter:

- Vi ser at bistanden blir en stadig knappere ressurs, samtidig som den blir viktigere. Det er avgjørende at vi bruker bistanden treffsikkert og kunnskapsbasert for å få mer ut av hver bistandskrone.

0,86 prosent av Norges BNI til bistand

FN har som mål at alle høyinntektsland skal gi 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand. I 2022 var Norge blant en håndfull land som ga mer enn 0,7 prosent. Dersom alle giverland hadde nådd FN-målet ville verdens bistand blitt doblet.

- Jeg er stolt av at Norge investerer et rekordhøyt beløp i bistand, og er et av landene med høyest andel av BNI som går til bistand. Vi har økt investeringene i klimatiltak og matsikkerhet. Vi økte også støtten til Afrika sør for Sahara, målt i kroner og øre, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

Mest til Ukraina

Ukraina var det klart største mottakerlandet i 2022 og mottok 5,6 milliarder kroner. Aldri før har Norge gitt et så stort beløp til ett land på bistandsbudsjettet.

- Putins ulovlige angrepskrig skapte enorme behov for bistand i Ukraina. Det preger også bistandsregnskapet vårt for i fjor. Samtidig veit vi at krigen har alvorlige konsekvenser også for utviklingsland, fordi den forverrer en farlig pris- og levekostandskrise. Derfor har vi blant annet trappa opp innsatsen på matsikkerhet. I år har Stortinget også vedtatt en ekstraordinær bevilgning på 5 milliarder kroner til utviklingsland nettopp for å støtte utviklingsland i å håndtere ringvirkningene av krigen, sier Tvinnereim.

Av bistanden til Ukraina i 2022 gikk 2,1 milliarder kroner til energitilgang, 2 milliarder kroner til nødhjelp og 1,5 milliarder kroner til andre sektorer som støtter gjenoppbygging.

Syria har i flere år vært det største mottakerlandet av norsk bistand. I løpet av seks år, fra 2016 til 2021, mottok Syria til sammen 6,1 milliarder kroner.

Flyktningutgifter i Norge utgjorde 4,7 milliarder kroner i 2022, som tilsvarer 9,4 prosent av norsk bistand. For medlemslandene av OECDs utviklingskomité samlet sett, utgjorde flyktningutgifter i giverland 14,4 prosent, den høyeste andelen noensinne.

Økt humanitær innsats

I en verden preget av krig og kriser har den humanitære innsatsen økt betydelig de siste ti årene, fra 3,5 milliarder i 2013 til 8,6 milliarder i 2022.

-  Behovet for humanitær bistand vil dessverre vedvare. Det ser vi nå seinest med den alvorlige eskaleringen av konflikten i Sudan. Vi står i en tid med kriser og krig på flere områder. Derfor blir det enda viktigere med en helhetlig innsats der vi ser nødhjelp og langsiktig bistand i sammenheng, sier utviklingsministeren.

Norad presenterer tall og statistikk på arrangementet Tall som teller tirsdag 9. mai. Følg presentasjonen her: www.norad.no/tallsomteller

Hovedtall

• Bistandsbudsjettet for 2022: 49,6 milliarder kroner. Dette utgjorde 0,86 prosent av BNI.
• Total bistand økte med 9,5 milliarder kroner (24 prosent) fra 2021 til 2022. Justert for inflasjon i norsk BNP var økningen 2,4 prosent sammenlignet med 2021.
• Samlet internasjonal bistand fra medlemslandene i OECDs utviklingskomité økte med 13,6 prosent fra 2021 til 2022, målt ved faste priser og justert for valutakursendringer. Uten bistand til Ukraina og flyktningutgifter i giverland falt den internasjonale bistanden med 4%, sammenlignet med 2021.
• Økningen i norsk bistand i 2022 forklares i stor grad av økt støtte til Ukraina og flyktningutgifter i Norge, som tilsammen utgjorde 10,3 milliarder kroner (20,7 % av total norsk bistand). Om vi tar ut disse utgiftene, var det en nedgang på 0,5 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Justert for inflasjon i norsk BNP blir bildet imidlertid et litt annet, med en nedgang på 17,5 prosent, om man tar ut pengene som gikk til flyktningutgifter og Ukraina.
• I 2022 ble Ukraina det klart største mottakerlandet med 5,6 milliarder kroner tilsvarende 11,3 prosent av norsk bistand
• Av bistanden til Ukraina i 2022 gikk 2,1 milliarder kroner til energitilgang, 2 milliarder kroner til nødhjelp og 1,5 milliarder kroner til andre sektorer – da først og fremst støtte til multilaterale organisasjoner.
• I 2022 var de ODA-godkjente flyktningutgiftene i Norge 4,7 milliarder kroner– tilsvarende 9,4 prosent av total norsk bistand. Dette er den høyeste andelen av bistanden brukt til dette formålet siden 2016, hvor flyktningutgifter i Norge utgjorde 18,3 prosent.
• Norge ga mer i kroner og øre til de fattigste og minst utviklede landene i 2022. Likevel mottar landene mindre enn i 2021 når det justeres for svekkelsen av den norske kronen.
• I 2022 gikk 7,4 milliarder kroner av bistanden til de minst utviklede landene (de 46 fattigste landene i verden). Dette er en økning fra 6,7 milliarder kroner i 2021. Målt i amerikanske dollar er bildet et annet, hvor vi går fra 776 millioner USD i 2021 til 773 millioner USD i 2022 – en liten nedgang til de minst utviklede landene i løpende priser.
• I 2022 gikk 7,1 milliarder kroner av bistanden til Afrika sør for Sahara. Dette er en økning fra 6,5 milliarder kroner i 2021. Målt i amerikanske dollar går vi fra 761 millioner USD i 2021 til 744 millioner USD i 2022 – en nedgang forklart av den svekkede kronekursen.
• Bistand til landbruk, fiskeri og matsikkerhet økte fra 3,0 milliarder kroner i 2021 til 3,6 milliarder i 2022. Økningen var størst til Afrika – fra 983 millioner kroner til 1,4 milliarder kroner.
• Klimabistanden økte betraktelig i 2022, fra 6,4 milliarder kroner i 2021 til 8,9 milliarder kroner i 2022. Vi så en økning både i bistand tilknyttet utslippsreduksjon og til klimatilpasning.
• Bistand til utdanning falt fra 3,8 milliarder kroner i 2021 til 3,1 milliarder i 2022.
• Bistand til helse falt fra 7,9 milliarder kroner i 2021 til 5,7 milliarder i 2022. Nedgangen skyldes primært de ekstraordinære utbetalingene i 2021 tilknyttet covid-pandemien. Helserelatert støtte øremerket til covid-19-kontroll falt fra 2,2 milliarder i 2021 til i overkant av 300 millioner i 2022.