Bråstopp i støtten til biogasskjøretøy: – Ikke til å tro 

I en samtale med Enova, forklarer de overfor Norges Lastebileier- Forbund (NLF) at rasjonale for å kutte støtten til biogasskjøretøy, er at de dessverre ikke kan se den samme utviklingen på biogass som de har gjort på elbiler.

Elbilene har på sin side hatt en enorm utvikling på teknologisiden, men på biogasskjøretøyene mener Enova at utviklingen har vært begrenset. 

Enova understreker at det viktigste er at biogassen brukes, men mener at det blir feil å tvinge bruken av den inn i tungtransporten.  

Fra 1. juni i år støtter derfor ikke Enova lenger kjøp av biogasskjøretøy.   

Feil fokus 

– Vi er langt fra målene om utslippskutt – og i stedet for å fremme incitamenter som vil bidra til økte kutt, kutter de i de få ordningene som finnes.  Vi legger uten videre til grunn at beslutningen er forankret i regjeringen, noe som setter regjeringens politikk i et underlig lys, sier Mo.  

Han mener det virker som om Enova er mer opptatt av finanspolitikk i stedet for klimapolitikk.  

– I fjor kuttet de ordningen med støtte til utbygging av bio-gass fyllestasjoner og overlot til markedet å ordne opp. Nå kutter de støtten til investeringer i biogassbiler og sier det samme. Og det etter en vinter der salgstallene har tatt seg noe opp.  Resultatene frykter vi blir økte utslipp – ikke lavere, understreker Mo.  

Han mener næringslivet trenger forutsigbarhet.  

– De trenger å vite at de kan investere i grønt utstyr og at infrastrukturen er på plass. Gang på gang får vi løfter om det. Og gang på gang brytes løftene.  Vi er forferdelig skuffet i dag og konstaterer at de som ønsker et grønt skifte i transportnæringen nok en gang har fått seg et skudd for baugen, sier NLF-direktør, Geir A. Mo, som legger til at det tryggeste trolig er diesel, i mange år enda.  

For treg utvikling 

I en pressemelding fra Enova, forklarer de hvorfor de mener at tiden er inne for å kutte støtten til biogassbiler. 

– Enova skal støtte de som går foran. Nå har vi støttet både biogassproduksjon, fyllestasjoner og biogasskjøretøy i en årrekke. Kjøretøyteknologien er moden og kjøretøyene er godt introdusert i markedet. De største barrierene for økt konkurransekraft for biogasskjøretøy finner vi i andre ledd av verdikjeden for biogass. Tiden er derfor inne for å avslutte støtten til kjøretøyene. Samtidig viderefører Enova støtten til innovative løsninger for biogassproduksjon, sier Marie Tranaas Skjærvik, leder for landtransport i Enova 

Vil ha teknologiutvikling i landtransportsektoren 

Enova har siden 2009 støttet ulike deler av biogassektoren med om lag en milliard kroner. Det har gitt en rekke produksjonsanlegg for biogass i Norge, 864 biogasskjøretøy samt 29 fyllestasjoner for biogass. 

– Kjøretøyprodusentene skal ha ros for å ha oppskalert produksjonen så raskt. De gikk relativt raskt fra små serier til leveranser av mange biogasskjøretøy. Bilene har vist seg å fungere godt i daglig drift hos miljøbevisste lastebileiere, påpeker Skjærvik.   

Nå ønsker statsforetaket å rette sine midler mot teknologier hvor man kan forvente en større teknologiutvikling. 

– Kan ikke gi oss halvveis før målstreken 

Regjeringen har vedtatt mål om at 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy innen 2030. Av alle lastebiler som ble registrert i 2022 var det kun fem prosent som var gassbiler, og tall fra SSB viser at andelen gassbiler var på 1,19 prosent av den totale lastebilparken.  

– For at grønne alternativer skal være et reelt alternativ er vi helt avhengige av at subsidiene fortsetter. Selv om biogassbiler er et godt stykke på vei til å bli teknologisk modne, er de ikke konkurransedyktige. Vi er fortsatt langt fra mål, og vi kan ikke gi oss halvveis før mållinjen, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. 

Han peker også på hvilket ansvar som ligger på politikerne for at vi når målene.  

– Når myndighetene stiller strenge krav til utslippskutt, da må de også bidra til at vi når dem. Det ansvaret kan ikke ligge på transportnæringen alene. Vi har lenge vært helt først i utskiftning til bedre teknologi med lavere utslipp. Men dersom myndighetene ikke er villige til å betale for de økte transportkostnadene det medfører, eller bidrar med subsidier til å kjøpe de utslippsfrie bilene, så har ikke næringslivet råd til å omstille seg, avslutter Geir A. Mo.