Ny rapport: – Står overraskende dårlig til med den akademiske friheten i Europa
![Akademisk frihet handler om akademikeres frihet til uttrykke seg, men også om mye mer. Illustrasjonsfoto: Colourbox](/data/images/00794/04da1a4b-5e53-40ec-97c2-399e35d48d5e-w_720.jpg)
– Det er lett å tenke at Europa er best i klassen og ferdig med det. Men den akademiske friheten er under sterkt angrep i enkeltland, og svekkes gradvis over hele linja, sier professor Peter Maassen ved Institutt for pedagogikk.
– Det står rett og slett overraskende dårlig til.
Akademisk frihet dreier seg om friheten til å undervise og lære, friheten til å forske og til å uttrykke seg.
Men det dreier seg også om rammebetingelser – som blant annet hvor selvstendige og selvstyrte universitetene er, hvilke arbeidsbetingelser som gjelder, og hvordan forskning og høyere utdanning finansieres.
Brudd på friheten i 26 av 27 land
Selv om situasjonen i Europa generelt er positiv sammenliknet med andre verdensdeler, svekkes den akademiske friheten også her, ifølge en ny rapport fra forskere ved Universitetet i Oslo.
Dette gjelder også for land Norge liker å sammenlikne seg med, som Danmark og Nederland.
– Vi ser nye og gamle trusler mot akademisk frihet i Europa. I 26 av 27 EU-land finner vi enkelttilfeller som bryter med friheten, men bare i Ungarn finner vi strukturelle brudd, sier Peter Maassen.
Trusler i sosiale medier og søksmål fra næringslivet
Maassen trekker fram flere konkrete eksempler på brudd på, eller trusler mot, den akademiske friheten:
Ungarske myndigheter har stengt ned kjønnsforskningen, forskere i flere land ble truet i sosiale medier for sin deltakelse i pandemi-relatert arbeid og i land som Frankrike og Danmark opplever de stadig oftere at det private næringslivet prøver å stilne kritiske forskere ved hjelp av rettslige søksmål.
Verdier og prinsipper har blitt nedprioritert
I rapporten peker forskerne på ulike faktorer som sliter på den akademiske friheten i Europa: Kunnskap har fått større sosio-økonomisk betydning i kunnskapsøkonomien, kunnskap koples oftere til innovasjon, nye politiske bevegelser og partier har fått innflytelse, og sosiale medier har oppstått og økt i bruk.
I tillegg har myndighetene i mange land prioritert styring, organisering og finansiering, framfor verdier og prinsipper, når de har reformert høyere utdanning og forskning. Det har blant annet gått på bekostning av den akademiske friheten, ifølge rapportforfatterne.
Rapporten er skrevet av Peter Maassen, Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut og Elisabeth Lackner ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Europaparlamentets vitenskaps- og teknologipanel (STOA).
Nøkkelord
Kontakter
Peter MaassenProfessor ved Institutt for pedagogikk
Tel:47239045peter.maassen@iped.uio.noMarit Eline Lervik ChristensenKommunikasjonsrådgiver ved Institutt for pedagogikk
Tel:97620226maritec@uio.noMonica BjermelandPressekontakt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Tel:98684916monica.bjermeland@uv.uio.noBilder
![Akademisk frihet handler om akademikeres frihet til uttrykke seg, men også om mye mer. Illustrasjonsfoto: Colourbox](/data/images/00794/04da1a4b-5e53-40ec-97c2-399e35d48d5e-w_240.jpg)
![Peter Maassen forsker på høyere utdanning. Han er ansatt ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Foto: Shane Colvin/ UiO](/data/images/00903/b0b84f09-60f7-4ab7-ae85-01e08cf6bec7-w_240.jpg)
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
— Da jeg hørte de andre barna i klassen min prate, innså jeg hvor annerledes jeg var27.6.2024 07:40:00 CEST | Pressemelding
Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?
Advarer mot individfokus i mobbeoppfølging12.6.2024 07:45:00 CEST | Pressemelding
Mobbing er et økende problem i norsk skole, og en ny studie viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen. — Vi ser at tidligere forskning stort sett har fokusert på den utsatte elevens situasjon og ikke på systematiske tiltak rettet mot klasse- og skolemiljøet, sier Anna Lange Moi, artikkelforfatter og stipendiat i SpedAims.
Presseinvitasjon: Jobbklar med utviklingshemming30.5.2024 14:34:13 CEST | Pressemelding
Velkommen til åpent fagseminar i Domus Bibliotheca, Oslo sentrum, den 4. juni. Dette er for dere som skriver om unge voksne med lett utviklingshemming og deres skole- og arbeidsliv.
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom