Nytt instrument måler luftkvalitet fra MET-taket

11. april avduket vi solfotometeret installert på taket av hovedkontoret vårt på Blindern i Oslo. Solfotometeret er ett av totalt tre i Norge. Installasjonen ble utført av Michael Schulz og Augustin Mortier, som begge tilhører forskningsseksjonen for klimamodellering og luftforurensing.
Instrumentene på taket kan sammen bidra til verdifull informasjon om en rekke atmosfæriske fenomener, blant annet
- luftforurensing
- klimaendringer
- atmosfæriske dynamikker
- skyformasjon
Ved å studere disse fenomenene kan vi bedre forutsi og dempe virkningene luftpartikler har på miljøet og menneskelig helse.
– Dette er en viktig dag for både instituttet og avdeling for klimamodellering og luftforurensning, som har ledende ekspertise på aerosoler. Solfotometeret er en viktig del av klimaarbeidet og arbeidet med luftkvalitet. God modellering krever gode observasjoner, sa Lars-Anders Breivik, direktør for forskning og utvikling på MET under åpningen.
Han takket alle som har involvert fra instituttet, og kollegaene i NILU for godt samarbeid gjennom ACTRIS-prosjektet. Seniorforsker Catrine Lund Myhre fra NILU er leder for ACTRIS i Norge og gratulerte med det nye instrumentet, som altså er det tredje i Norge.
Måling av direkte sollys
Mer eller mindre skyfri himmel var en forutsetning da det nye instrumentet skulle installeres. Ironisk nok lå skylaget tungt under selve åpningen.
Solfotometeret måler intensiteten av solstråler ved forskjellige bølgelengder. Ved å analysere mengden lys som absorberes eller spres av atmosfæren ved forskjellige bølgelengder, kan forskere estimere konsentrasjonen og størrelsesfordelingen av aerosolpartikler i luften.
Men hva er egentlig partikler i atmosfæren? Aerosoler er små partikler eller væskedråper som svever i luften. De kan være både naturlige og menneskeskapte, og kan stamme fra for eksempel vulkanutbrudd, skogbranner, støv eller utslipp fra kjøretøy og fabrikker.
For å få et fullstendig bilde av atmosfæren bruker solfotometeret vanligvis flere forskjellige bølgelengder, alt fra ultrafiolett til nær-infrarødt. Mortier forklarer det slik:
– Vi måler det som kalles optisk dybde, altså atmosfærens gjennomsiktighet. Dess flere partikler som forekommer i atmosfæren, dess tettere blir den, noe som gjør at vi mottar mindre sol.
Globale partnere i forskning
Installasjonen av solfotometeret er en del av samarbeidet med European Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure (ACTRIS). Dette er et nettverk av forskningsinstitusjoner i Europa som arbeider sammen for å overvåke og forstå atmosfæren vår.
Forskningsinfrastrukturen har som mål å gi høykvalitetsdata om atmosfæriske aerosoler, skyer og sporgasser. Hvert år skal filteret og det optiske hodet på solfotometeret sendes til ACTRIS-hovedkontoret i Frankrike. Kalibreringen utføres som en del av infrastrukturen, med støtte av Norges Forskningsråd.
Samspill av teknologier
Å forstå klimaendringene: fra det usynlige til det synlige
Kontakter
Kontaktpersoner:
Augustin Mortier: augustinm@met.no
Michael Schulz: michaels@met.no
Bilder



Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Ny og urovekkende rapport om tilstanden i Arktis6.9.2023 15:08:49 CEST | Pressemelding
Denne uken meldte Meteorologisk institutt om flere temperaturrekorder på Svalbard i sommer, som igjen har ført til ny rekord for tining av permafrosten. En ny rapport som oppsummerer klimaet for hele Arktis i 2022 viser at det også er en rekke andre konsekvenser som utspiller seg.
Sommersesongen oppsummert: Rekordhøye temperaturer på Svalbard og Nord-Norge i hele sommer4.9.2023 15:52:34 CEST | Pressemelding
Mange vil huske sommersesongen som våt og ekstrem i Sør-Norge. I motsatt ende opplevde Nord-Norge tørke og høye temperaturer. På Svalbard har det vært jevnt høye temperaturer også i bakkeoverflaten fra midten av juni. Dette har ført til en ekstrem tining av permafrosten.
Sommerens tining av permafrosten på Svalbard slår alle tidligere rekorder4.9.2023 13:27:00 CEST | Pressemelding
Ikke noe annet sted i verden stiger temperaturen raskere enn i Svalbard-regionen. Årets ekstremt varme sommer på deler av Spitsbergen gjør ikke situasjonen noe bedre.
August 2023 vil bli husket for ekstremværet som rammet Sør-Norge1.9.2023 13:38:03 CEST | Pressemelding
En våt juli ble etterfulgt av en enda våtere august i deler av Sør-Norge. Dette sto i sterk kontrast til flere varmerekorder i Nord-Norge og på Svalbard.
Over 100 år siden det har regnet så mye på Østlandet11.8.2023 14:39:47 CEST | Pressemelding
Ekstremværet "Hans" kom med nedbørmengder vi ikke har sett på over 100 år. – Nesten en underdrivelse å bruke ordet ekstremt, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom