Nytt instrument måler luftkvalitet fra MET-taket

11. april avduket vi solfotometeret installert på taket av hovedkontoret vårt på Blindern i Oslo. Solfotometeret er ett av totalt tre i Norge. Installasjonen ble utført av Michael Schulz og Augustin Mortier, som begge tilhører forskningsseksjonen for klimamodellering og luftforurensing.
Instrumentene på taket kan sammen bidra til verdifull informasjon om en rekke atmosfæriske fenomener, blant annet
- luftforurensing
- klimaendringer
- atmosfæriske dynamikker
- skyformasjon
Ved å studere disse fenomenene kan vi bedre forutsi og dempe virkningene luftpartikler har på miljøet og menneskelig helse.
– Dette er en viktig dag for både instituttet og avdeling for klimamodellering og luftforurensning, som har ledende ekspertise på aerosoler. Solfotometeret er en viktig del av klimaarbeidet og arbeidet med luftkvalitet. God modellering krever gode observasjoner, sa Lars-Anders Breivik, direktør for forskning og utvikling på MET under åpningen.
Han takket alle som har involvert fra instituttet, og kollegaene i NILU for godt samarbeid gjennom ACTRIS-prosjektet. Seniorforsker Catrine Lund Myhre fra NILU er leder for ACTRIS i Norge og gratulerte med det nye instrumentet, som altså er det tredje i Norge.
Måling av direkte sollys
Mer eller mindre skyfri himmel var en forutsetning da det nye instrumentet skulle installeres. Ironisk nok lå skylaget tungt under selve åpningen.
Solfotometeret måler intensiteten av solstråler ved forskjellige bølgelengder. Ved å analysere mengden lys som absorberes eller spres av atmosfæren ved forskjellige bølgelengder, kan forskere estimere konsentrasjonen og størrelsesfordelingen av aerosolpartikler i luften.
Men hva er egentlig partikler i atmosfæren? Aerosoler er små partikler eller væskedråper som svever i luften. De kan være både naturlige og menneskeskapte, og kan stamme fra for eksempel vulkanutbrudd, skogbranner, støv eller utslipp fra kjøretøy og fabrikker.
For å få et fullstendig bilde av atmosfæren bruker solfotometeret vanligvis flere forskjellige bølgelengder, alt fra ultrafiolett til nær-infrarødt. Mortier forklarer det slik:
– Vi måler det som kalles optisk dybde, altså atmosfærens gjennomsiktighet. Dess flere partikler som forekommer i atmosfæren, dess tettere blir den, noe som gjør at vi mottar mindre sol.
Globale partnere i forskning
Installasjonen av solfotometeret er en del av samarbeidet med European Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure (ACTRIS). Dette er et nettverk av forskningsinstitusjoner i Europa som arbeider sammen for å overvåke og forstå atmosfæren vår.
Forskningsinfrastrukturen har som mål å gi høykvalitetsdata om atmosfæriske aerosoler, skyer og sporgasser. Hvert år skal filteret og det optiske hodet på solfotometeret sendes til ACTRIS-hovedkontoret i Frankrike. Kalibreringen utføres som en del av infrastrukturen, med støtte av Norges Forskningsråd.
Samspill av teknologier
Å forstå klimaendringene: fra det usynlige til det synlige
Kontakter
Kontaktpersoner:
Augustin Mortier: augustinm@met.no
Michael Schulz: michaels@met.no
Bilder



Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Det nye Barentshavet - Forskere er vitne til tydelige endringer med store konsekvenser17.11.2023 12:28:57 CET | Pressemelding
Barentshavet, slik vi har kjent det er ikke mer, ifølge en ny vitenskapelig publikasjon fra forskere i Norges største samarbeidsprosjekt: Arven etter Nansen.
Klimaendringer: Muligheten til å produsere kunstsnø før jul er nær halvert i Innlandet10.11.2023 11:51:02 CET | Pressemelding
Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene. I fremtiden vil mulighetsrommet bli enda kortere.
Varmeste oktober noensinne8.11.2023 04:00:00 CET | Pressemelding
Oktober 2023 var den varmeste oktoberen som noensinne er målt globalt. Måneden var 1,7 grader varmere enn gjennomsnittet for førindustriell tid.
Polhavets fortid og framtid er tema i en stor forskingskonferanse i Tromsø2.11.2023 07:00:00 CET | Pressemelding
Det store norske forskingsprosjektet Arven etter Nansen har studert klima- og økosystemforandringene i det nordlige Barentshavet i sju år. Prosjektet organiserer nå en stor internasjonal avslutningskonferanse i Tromsø den 6.–9. november 2023 med 250 forskere fra Norge og 18 andre land. Hovedfokuset i konferansen er å sette det nye kunnskapsgrunnlaget fra Barentshavet sammen med forskningsresultater fra ander deler av Arktis og danne et grunnlag for forståelse og bedre forvalting av hele Polhavet. Tromsø er dermed, 130 år etter starten på Nansens Fram-ekspedisjon, igjen porten til en ny forståelse for Arktis.
Oktober i Norge ble kaldere enn normalt i motsetning til flere land i Europa1.11.2023 15:06:52 CET | Pressemelding
Oktober er den måneden i året der temperaturendringer og nedbørmengder har endret seg minst i Norge. Men, årets oktober ble kjøligere enn normalen i så å si hele landet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom