Syns du det har vært kaldt i mars?

Se hele mars-rapporten her

Det er mange av oss som lengter etter varmere dager og netter og syns våren har vært litt treig på avtrekkeren i år. 

– Temperaturen for hele landet havnet på 2,9 grader under normalen, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 for å finne en kaldere mars. 

Laveste temperatur i Karasjok

Det er Nord-Norge som har hatt de laveste temperaturene, med Karasjok (Troms og Finnmark) på topp med -35,7 grader den 23. mars. De største avvikene var på 5-6 grader under normalen på Finnmarksvidda, enkelte stasjoner registrerte den kaldeste mars siden 2001. 

Stratosfærisk oppvarming utløste en “kjedereaksjon”

Forskerne peker på kald luft fra de arktiske områdene i nord som en viktig grunn til de lave temperaturene. Rasmus Benestad, forsker på Meteorologisk institutt, forklarer:

–  Det var en brå stratosfærisk oppvarming som utløste en slags kjedereaksjon der den polare jetstrømmen ble slakkere, noe som gjorde at den kalde luften som vanligvis ligger i Arktis bredte seg utover Norge.

Les mer om brå stratosfærisk oppvarming i faktaboks nederst i saken.

De kaldeste stasjonene var

• Cuovddatmohkki (Karasjok, Troms og Finnmark) -15,3 grader (6,0 grader under normalen)
• Sihccajavri (Kautokeino, Troms og Finnmark) -15,2 grader (5,7 grader under normalen)
• Kautokeino (Troms og Finnmark) -14,9 grader (5,7 grader under normalen)

De varmeste stasjonene var

• Kvitsøy - Nordbø (Rogaland) 3,4 grader (0,4 grader under normalen)
• Røvær (Haugesund, Rogaland) 3,3 grader (0,3 grader under normalen)
• Utsira fyr (Rogaland) 3,2 grader (0,3 grader under normalen)

Høyeste maksimumstemperatur var 15,3 grader den 24. mars på Dombås-Nordigard (Dovre, Innlandet).

Nedbør

I Sør-Norge varierte nedbøren fra «tørr» i deler av Vestland, til «svært våt» i enkelte områder av Østlandet. I Nord-Norge var måneden «tørr» i deler av Nordland, og «svært våt» i deler av Vest-Finnmark. 

For hele landet samlet falt 15 prosent mer nedbør enn normalt. Relativt sett falt det mest nedbør på stasjoner i Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet med fra 100 til 150 prosent mer nedbør enn normalt. Relativt tørrest var det på stasjoner i Vestland og Nordland, med 40-50 prosent mindre nedbør enn normalt.

De våteste stasjonene var

• Flekkefjord (Agder) 323,9 mm (86 prosent mer nedbør enn normalt)
• Lyngdal (Agder) 301,6 mm (ingen normal ennå)
• Gullfjellet (Bergen, Vestland) 282,8 mm (11 prosent mindre nedbør enn normalt)

Gjennomsnittet av største månedsnedbør i Norge i mars i normalperioden 1991-2020 er 399 millimeter.

De tørreste stasjonene var

• Skjåk II (Innlandet) 10,0 mm (9 prosent mindre nedbør enn normalt)
• Skjåk (Innlandet) 12,1 mm (7 prosent mindre nedbør enn normalt)
• Dovre - Lannem (Innlandet) 13,7 mm (19 prosent mindre nedbør enn normalt)

Høyeste døgnnedbør var 117,2 mm den 17. mars i Lyngdal (Agder). Gjennomsnittet av største døgnnedbør i Norge i mars i normalperioden 1991-2020 er 100 mm.

Fakta om brå stratosfærisk oppvarming:

• Brå stratosfærisk oppvarming er et fenomen som kan oppstå i vinterhalvåret på den nordlige halvkule. Det starter over polområdene med temperaturøkning på flere titalls grader i stratosfæren – altså det luftlaget som starter 15-20 kilometer over jordoverflaten.
  
  
• Vanligvis er luften over polområdene kald. Det er fordi den ikke mottar solstråling om vinteren – den polare natten gjør at Arktis er mørk i vintermånedene og solen har ennå ikke stått opp. I skillet mellom kald polarluft og varmere luft fra sør (polarfronten) blåser det sterke vinder, jetstrømmer. Vinden blåser fra vest mot øst. Det er jetstrømmene som holder den kalde polarluften på plass.
  
  
• Men når den kalde luften plutselig blir byttet ut med varmere luft fra sør og presses sammen med luften høyere oppe – øker temperaturen. I stratosfæren stiger nemlig temperaturen med høyden, i motsetning til i troposfæren (den laveste delen av atmosfæren, som starter ved jordoverflaten).
  
  
• Temperaturøkningen skjer over kort tid, gjerne i løpet av noen få dager, og senker farten på jetstrømmen. Den blir urolig og begynner å slingre på seg. Man snakker gjerne om at polarfronten bryter sammen. Vestavinden svekkes og kan til og med snu til østavind, slik tilfellet var i år.
  
  
• Vinden påvirker været i lavere atmosfære og svekker jetstrømmen. Når jetstrømmen svekkes vil den slippe kald polarluft sørover og utover deler av den nordlige halvkule. I mars måned ble det oss som fikk et kaldt gufs.