Kan noen leddgiktpasienter klare seg uten medisiner?

Studiepasientene i den norske ARCTIC REWIND studien brukte i hovedsak legemiddelet metotreksat, som er førstelinjebehandling ved leddgikt. 

– Til tross for metotreksats sentrale rolle i behandlingen av leddgikt, er det forsket mye mindre på metotreksat enn på nye legemidler. Vi er derfor ekstra glade for at studien bidrar med klinisk nyttige resultater for en av de viktigste medikamentene innen fagfeltet, forteller lege, førsteamanuensis og forsker ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, Siri Lillegraven. 

Studien ledes fra forskningssenteret REMEDY, etablert i 2022 med finansiering fra Norges Forskningsråd og Olav Thon Stiftelsen.

Leddgikt er en autoimmun sykdom, det vil si at kroppens immunforsvar angriper seg selv. Ved leddgikt oppstår det betennelser som primært angriper leddene. Behandlingen er revolusjonert de to siste tiårene, og riktig behandlet opplever mange med leddgikt få eller ingen symptomer. En viktig del av behandlingen er å dempe pasientens immunforsvar med medikamenter. 

– Vi har manglet gode data på om pasienter som har vært helt eller nesten symptomfrie i lengre tid, såkalt remisjon, kan redusere immundempende behandling. Dette ønsket vi derfor å studere, forteller Lillegraven. 

De første resultatene fra ARCTIC REWIND

De første resultatene fra studien ble også publisert i tidsskriftet JAMA i 2021.  Kontrollgruppen fikk stabil full dose legemiddel, mens studiepasientene fikk halv dose. 

– Med halv dose fikk flere forverring av sykdommen, sammenlignet med de som fortsatt brukte full dose medisin, forteller Lillegraven. 

ARCTIC REWIND del to publiseres nå i JAMA

Studiepasientene, som ikke opplevde sykdomsforverring med halv medisindose, ble tilfeldig valgt til enten å gå videre med halv dose medisin, eller til å slutte med medikamentell leddgiktbehandling. Resultatene viste at 39 prosent av pasientene som sluttet fikk økt sykdomsaktivitet i løpet av et år.  Dette skjedde for 17 prosent av dem som fortsatte med halv dose medisin. Det var dermed 61 prosent av dem som sluttet med medikamentell behandling som ikke fikk forverring av sykdomsaktiviteten det påfølgende året. Det er disse resultatene som nå publiseres som et research letter i JAMA.

Et viktig tema for pasient og behandler

– Studien bidrar til å svare på spørsmål som revmatologer ofte får i møte med pasienter, forteller Lillegraven. Selv om dette er en relativt liten studie, gir funnene klare indikasjoner på at det er en gruppe pasienter som kan klare seg helt uten medisiner over tid, dersom de først har vært i langvarig remisjon. Resultatene gjør at lege og pasient sammen har bedre mulighet til å vurdere hvorvidt man skal forsøke å redusere behandlingen hos den enkelte, sier hun.

En studie som involverer alle deler av Norge

Studien er et samarbeid mellom ti revmatologiske avdelinger, og pasienter fra alle helseregioner i Norge har deltatt.  Både leger og sykepleiere har hatt en aktiv rolle i oppfølgingen av pasientene og i innsamling av de nødvendige data. 

Leder for forskning og innovasjon ved Diakonhjemmet sykehus og leder av forskningssenteret REMEDY, Professor Espen A. Haavardsholm, fremhever hvor avgjørende slikt samarbeid er for norsk revmatologi. 

– Denne fantastiske oppslutningen rundt multisenterstudier er helt avgjørende for å ha mulighet til å gjennomføre forskning som endrer klinisk praksis, understreker han. 

Om ARCTIC REWIND-studien

• Ledet av lege/førsteamanuensis Siri Lillegraven og overlege/professor Espen A. Haavardsholm, REMEDY Senter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer, ved Diakonhjemmet sykehus
• ARCTIC REWIND studien er en randomisert, klinisk multisenter nedtrappingsstudie hos pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) som bruker sykdomsmodifiserende legemidler 
• Hensikten med del to av studien er å undersøke effekten av å ta bort behandling med immundempende syntetiske legemidler (i hovedsak metotreksat) hos pasienter med revmatoid artritt som har hatt svært lite tegn til aktivitet i sykdommen sin i minst to år, sammenlignet med videre behandling
• Effekten av de to ulike behandlingsstrategiene ble målt ved å se på andelen pasienter som hadde oppbluss i sykdomsaktivitet i løpet av ett år
• Involverte 10 revmatologiske avdelinger fra alle helseregioner i Norge – Tromsø, Mo i Rana, Ålesund, Bergen, Kristiansand, Drammen, Lillehammer, Moss, Martina Hansens hospital og Diakonhjemmet sykehus i Oslo
• Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst  

Om revmatoid artritt

• Revmatoid artritt (leddgikt) er en av de vanligste autoimmune sykdommene, med en hyppighet på omtrent 0.5 til 1.0% i befolkningen 
• Sykdommen kjennetegnes av betennelse i ledd, spesielt små og mellomstore ledd i hender og føtter, og kan ubehandlet gi omfattende ødeleggelse av ledd og tap av fysisk funksjon
• Nye medikamenter og bedret bruk av eksisterende legemidler har samlet gjort at mange pasienter med revmatoid artritt i dag kan oppnå såkalt remisjon, det vil si få eller ingen tegn til sykdommen
• Det mangler data på hvordan man best skal behandle den voksende andelen pasienter med revmatoid artritt som oppnår remisjon

Om JAMA 

• JAMA, Journal of the American Medical Association, ble etablert i 1883 og er et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter. JAMA er et av de fire store generelle medisinske tidsskrifter sammen med New England Journal of Medicine (NEJM), the Lancet og BMJ
• JAMA er det medisinske tidsskriftet i verden som når en størst lesermasse, og har en impact factor på 157.3