Oppfordrer til handling for verdens skadede innsjøer

Over 100 millioner ferskvannssjøer utgjør i underkant av fire prosent av jordens overflate som ikke er dekket av is. Disse innsjøene gir viktige ressurser som mat, drikkevann, vanning, energiproduksjon og rekreasjon. De spiller også en avgjørende rolle for det globale biologiske mangfoldet, men bidrar dessverre til den globale nedgangen i tap av ferskvannsarter, som er anslått til 84 prosent i løpet av de siste femti årene.

World Water Quality Alliance (WWQA), som er etablert av FNs miljøprogram, har skrevet et såkalt White Paper (tilsvarende en norsk stortingsmelding) der de etterlyser en global koalisjon som skal sette restaurering av innsjøer på den internasjonale agendaen.

− Innsjøer og reservoarer er undervurdert, understudert og ofte oversett. Likevel er de av avgjørende betydning for bærekraft og helse. Vi vet at det er mulig å restaurere innsjøer med god håndtering av årsakene til at de er i ubalanse. Dette kan det ta år og tiår å etablere, men vi må handle nå, sier forskningsleder Laurence Carvalho i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Utfordringene
Forurensning fra næringsstoffer – inkludert fosfor og nitrogen fra jordbruk og avløpsvann – er de vanligste problemene ved restaurering av innsjøer verden over. Disse stoffene forårsaker skadelig algeoppblomstring, forstyrrer drikkevannsforsyningen og øker utslippet av metan til atmosfæren. Forurensning fra landbruk og avløpsvann forventes å øke i fremtiden.

Andre utfordringer innsjøer står overfor er effekten av plastforurensning, utslipp av industriavfall, invaderende arter og ødeleggelse av habitater. Klimaendringer gjør saken verre: Algeoppblomstringen vil øke med oppvarming og tørke, og det samme vil oksygenmangel, som fører til døde soner.

− Vår vitenskapelige vurdering fremhever de mange og økende belastningene fra menneskelig aktivitet som påvirker innsjøene. Vi trenger langsiktige overvåkingssystemer for å forstå innsjøenes helsetilstand og varsle oss når den forverres. Restaurering av innsjøer spiller en avgjørende rolle når vi skal bremse tapet av biologisk mangfold og støtte lokalsamfunn som er avhengige av dem, forklarer Carvalho.

Fire nøkkeltiltak
White Paperet, Embedding Lakes into the Global Sustainability Agenda, presenterer disse fire nøkkeltiltakene, for behandling på FNs vannkonferanse i 2023:

1. Bygg kapasitet i overvåking: Dette er avgjørende for å veilede forvaltningen, men ressurser til å overvåke innsjøer effektivt mangler i mange land.
2. Inkluder bærekraftig forvaltning av innsjøer i nasjonal politikk, sammen med land som allerede har dette på plass.
3. Frem grønne finanspartnerskap – inkludert et globalt, grønt finansfond for innsjøer og økte midler til katastroferespons.
4. Øk den globale bevisstheten om fordelene ved endring, inkludert etablering av en global koalisjon for innsjøer som vil koordinere tiltakene for innsjøer og koble utøvere og eksperter verden over til det internasjonale politiske fellesskapet.

Mer informasjon Meldingen «Integrering av innsjøer i den globale bærekraftsagendaen» er skrevet av en arbeidsgruppe i World Water Quality Alliance (WWQA), der NIVA er med. Den bygger på en undersøkelse blant utøvere av restaurering av innsjøer fra 63 land, som ble spurt om hvilke utfordringer de står overfor når de skal restaurere innsjøer og hvilke ekstra tiltak som trengs. Bakgrunnen for meldingen er en nylig vedtatt resolusjon fra FNs miljøforsamling som ber alle land om å beskytte, bevare, gjenopprette og sikre bærekraftig bruk av innsjøer gjennom sin integrerte forvaltning for å sikre samfunn og natur. «Hvitboken» er tilgjengelig her: Embedding Lakes into the Global Sustainability Agenda Lanseringen av meldingen kan sees 22. mars på UN TV kl. 22:00 Home | UN Web TV Foto og PDF av meldingen kan lastes ned her Embedding Lakes into the Global Sustainability Agenda | Zenodo