Universitetene setter i gang flere tiltak

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Etter fem år der det nordiske forskningssenteret NORDICORE har forsket på kjønnsbalanse og likestilling i forskning, er det tid for å oppsummere med en konferanse.

Et av innleggene på avslutningskonferansen er fra forskeren Ida Drange fra OsloMet, som har skrevet en artikkel sammen med Maria Pietilä, Liza Reisel og Charlotte Silander.

– Tittelen på innlegget du skal holde, What policies are implemented in Nordic universities and what policies work?, er ganske ambisiøst. Hva skal du egentlig snakke om?

– Ja, det er kanskje en kraftfull tittel. Konkret skal jeg snakke om innholdet og funnene vi har presentert i artikkelen vi publiserte forrige uke, sier Ida Drange.

– Målet med forskningen er å kartlegge likestillingstiltak ved nordiske universiteter, samt å måle hvilken effekt de har, altså om tiltakene er årsaken til at andelen kvinner i toppstillinger i akademia øker.

Kartlegging i tre land

Studien er basert på intervjuer med likestillings- og HR-rådgivere ved utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Finland. I alt er det 37 universiteter som er med i studien: 14 i Sverige, 14 i Finland og 9 i Norge.

–  Vi intervjuet dem om når de begynte med et tiltak, hvor lenge tiltaket varte og når de eventuelt avsluttet tiltaket.

Til sammen fant forskerne fire typer tiltak: positiv særbehandling, karrierefremmende tiltak for kvinner, opplærings- og bevisstgjøringstiltak og organisasjonstiltak.

Tiltakene ble deretter kategorisert etter om de ble rettet mot enkeltpersoner eller organisasjonen, og om de hadde til formål å inkludere eller endre.

 – Tiltak for å inkludere har det til felles at de understøtter kvinner, enten i form av mentorprogram eller andre tiltak som tilrettelegger for enkeltpersoner. Tiltakene for å endre er på den andre siden ment å endre systemet, sier Drange.

Og hva virker?

Etter å avdekke hva som finnes av tiltak, er spørsmålet om tiltakene virker, og i så fall hvilke som virker best.

– Vi klarer å måle en positiv effekt av strukturelle tiltak, sier Drange. Det gjelder både strukturelle tiltak for å inkludere, som positiv særbehandling, og for å endre; organisasjonstiltak.

– Det er dermed ikke sagt at individuelle tiltak ikke virker, men det har vi har ikke målt, understreker forskeren.

– Vi finner effekt av likestillingsrådgiver eller likestillingskomiteer og rekrutteringsstøtte og finansiering for kvinner. Men ingen av disse tiltakene ser ut til å virke veldig mye bedre enn de andre, sier Drange.

En studie av norske forskningsinstitusjoner fra i høst fant også at likestillingsrådgivere og gode systemer ga resultater for likestilling og mangfold.

– Øvrige tiltak måler vi statistisk null-effekt av, noe som betyr at vi kan ikke finne støtte for at de virker. Til det trengs det mer forskning.

Les hele saken hos Kifinfo