Inaktivitetsbombe – halvert satsing på nye anlegg!

Viken idrettskrets har gått igjennom årets spillemiddelsøknader og oppdaget at kommunens samlede søknader til nye anlegg er halvert, sammenlignet mot gjennomsnittet de foregående tre årene (2020-2022). Samtidig ser vi at idrettslagene nesten har større søknadssum enn kommunene på nye anlegg.  

Vi spør om idretten nå har fått ansvar for det gode liv? 

Noen av kommunene som har lavere søknadssum i år er: Drammen, Fredrikstad, Halden, Moss, Rælingen, Øvre Eiker, Asker og Bærum. Listen er ikke uttømmende og kun tatt med som eksempel. 

Årsakene til at søknadene til nye anlegg har gått ned er mange, og vi håper at det beror på tilfeldigheter. At det er svingninger i anleggsutviklingen. Men for noen kommuner vet vi at det beror på at de har for stor gjeld.  

I et valgår er det viktig å løfte opp fakta. For idretten er tilstrekkelig med idrettsanlegg til befolkningen en essensiell del av bærekraftige byer og lokalsamfunn.  

Men anleggsutvikling er også lønnsomt. Nylig presenterte Vista Analyse en rapport som viser at investering i idrettsanlegg gir stor samfunnsnytte. Ifølge rapporten, gir 1 milliard kroner investert i idrettsanlegg 3 milliarder kroner i samfunnsnytte. Den pekte også på at mangler på anlegg er den viktigste begrensningen for deltakelse i fysisk aktivitet.  

Aktiv identitet skapes tidlig – anleggsdekning en viktig faktor. 

Men hva betyr dette tenker du? At idretten skriker etter flere anlegg? Tja, det kan se slik ut, men at det ikke er nok anlegg betyr også at samfunnet har færre som er i fysisk aktivitet når de blir eldre. En undersøkelse av Heckman og Loughlin (2021), viste at unge som trente hardt klarte seg mye bedre i arbeidslivet sammenlignet med en gruppe som ikke trente hardt som ung.  Det samme har Seippel, Ø, Abebe, D, Strandbu, Å. (2012) vist i en studie som har fulgt en gruppe over flere år.  

I Viken idrettskrets sier vi at idretten er en viktig faktor for å skape en «Aktiv identitet». Den er på mange måter en gave fra idretten – det er større sannsynlighet at du er aktiv som voksen hvis du har deltatt i idretten. Dette gir store samfunnsgevinster. Både for helsen, men også for arbeidslivet.  

Tilbake til rapporten fra Vista Analyse – de peker på knytningen mellom aktivitetsvaner, som du får som ung, øker deltakelsen i arbeidslivet. Og vi som samfunn får betydelige helsegevinster. De poengterer til slutt at alt tyder på at det å investere i idrettsanlegg er lønnsomt for samfunnet. Avkastningen er klart innenfor de krav som Finansdepartementet setter. Dette mener vi er et viktig argument for at staten ikke skal lene seg mot midler fra Norsk Tipping alene for å finansiere anleggsutviklingen. Midler fra andre departementers budsjetter burde styrke satsingen. 

Prisen for en inaktivitetsbombe. 

For når investering i nye idrettsanlegg er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er også det motsatte sant. Mindre investeringer gjør det vanskeligere å øke deltakelsen og aktivitetsnivået, og det vil på sikt koste samfunnet mye penger. Nedgangen på 136 millioner vil koste Vikensamfunnet omtrent 400 millioner. Det er hva en inaktivitetsbombe koster.