Vetle (17) har DLD: — Jeg vokste opp med en veldig redd følelse. Jeg følte at jeg ikke kunne snakke.

Å ikke få ut et ord
Vetle (17) har utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD). I dag går han på Natur videregående skole på Furuset og følger ordinær undervisning. Men livet har ikke alltid vært like enkelt. Han forteller om en vanskelig tid som liten.
— Jeg vokste opp med en veldig redd følelse. Jeg følte at jeg ikke kunne snakke. Det preget store deler av livet mitt som liten. Jeg ble ertet på skolen og var veldig mye alene.
Han turte ikke engang å be lærerne om hjelp.
— Det å plutselig bare stoppe opp i en setning og ikke finne ordene, føles litt som om noen skyter deg med iskuler. Du fryser til is. Leppene blir tørre og du blir svett i pannen og på hendene, sier han.
Hva er egentlig utviklingsmessige språkforstyrrelser?
— Utviklingsmessige språkforstyrrelser er en betegnelse vi bruker for personer som har vedvarende vansker med språket, uten at vi helt vet hva årsaken til de vanskene er for noe. Det er også et langt og vanskelig ord, så på norsk så har vi valgt å beholde den engelske forkortelsen, DLD (Developmental Language Disorder).
Det sier Frøydis Morken, førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitet i Bergen. Hun forteller at DLD kan være vanskelig å oppdage.
— Vanskene kan komme i ulike deler av språket, og måten de kommer til uttrykk på kan endre seg gjennom utviklingsløpet. Vi sier gjerne at det de viser seg tidlig, men mange blir dessverre ikke oppdaget før ganske sent, forteller Morken.
To i hver klasse
Sissel Ingvaldsen er psykolog og jobber med barn og unge med språkforstyrrelser i Statped, avdeling språk/tale. Hun forteller at DLD er relativt vanlig i Norge.
— Det er en ganske skjult vanske, og er derfor ikke så lett å få øye på, men det er faktisk slik at 1 av 14 har utviklingsmessige språkforstyrrelser. Det vil si at det i gjennomsnitt er to elever i hver klasse, sier hun.
Bildet er ikke svart
Så hva sier forskningen, går det an å trene opp språket til de som har alvorlige språkforstyrrelser?
— Målrettede og tidlige tiltak kan gi god effekt på flere språklige områder. Men tiltakene bør være systematiske og skreddersydd til den enkelte, slik at de er tilpasset barnets språklige profil. Det krever spesialisert fagkompetanse for å utarbeide en god tiltaksplan, men bildet er ikke på noen måte svart. Jeg håper og tror at økt kompetanse, både blant fagfolk og ute i samfunnet generelt, vil bidra til at vi oppdager disse barna tidlig og kan få satt inn nødvendige tiltak, avslutter Frøydis Morken.
Podkasten Det virker!
«Det virker! - En podkast om spesialpedagogikk" er produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering og finansiert av Forskningsrådet.
Gjester i studio:
Frøydis Morken, førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.
Sissel Ingvaldsen, psykolog og jobber i avdeling språk/tale i Statped med barn og unge med språkforstyrrelser.
Programleder og produsent:
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Telefon: 92 82 14 94
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiverSpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noBilder





Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?
Les mer om SpedAims her.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
– Elevene trenger mer lærerstøtte7.1.2025 12:34:07 CET | Pressemelding
Norske skoler har jobbet iherdig med tverrfaglige temaer de siste årene, men ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål.
Gutter presterer stadig bedre i engelsk enn jenter. Kan skjermbruk være en del av forklaringen?9.12.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
De nasjonale prøvene i engelsk viser en gradvis økning i kompetanse til fordel for guttene siden 2014.
— Den følelsen av å sitte hjemme mens alle andre er på skolen, er helt for jævlig4.12.2024 07:30:00 CET | Pressemelding
Alle er enige om at det er viktig å på skolen. Det er viktig for å lykkes i samfunnet og for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring. Men hva gjør du hvis barnet ditt ikke klarer, orker eller vil gå på skolen? En professor og en fagteamleder i PPT gir deg svar i rykende fersk podkastepisode.
Podkast: Hvorfor går jenter med ADHD «under radaren»?7.11.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Før trodde vi det kun rammet guttebarn, men nå vi at et stort antall jenter og kvinner har ADHD. Allikevel settes diagnosen tre ganger så hyppig hos gutter som hos jenter. Hvorfor er det slik?
– Er ikke mye foran skjermer i klasserommet11.9.2024 07:20:00 CEST | Pressemelding
– Mange er bekymret for skjermbruken på skolen, men vi ser faktisk at elevene ikke sitter så mye foran skjermer, forteller professor Lisbeth M. Brevik.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom