Pengene finnes, men risikoen må reduseres

– Institusjonelle investorer er blant de få aktørene som sammen med myndighetene har midler til å finansiere det store løftet som må tas, sier Narve Mjøs, direktør for Grønt Skipsfartsprogram.

En av de institusjonelle investorene som leder an i dette arbeidet er KLP, kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap. De har nylig ferdigstilt en pilotstudie innen Grønt Skipsfartsprogram: Finansieringsløsninger for grønn, maritim infrastruktur.

Sammen med KLP står åtte andre sentrale aktører fra industri, maritim næring og finans bak pilotens sluttrapport.

– Institusjonelle investorer kan ta en større rolle og tilføre ytterligere nødvendig kapital til maritim sektor, sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP.

For finansbransjen er markedsrisiko, herunder usikkerhet knyttet til framtidig karbonprising, den største utfordringen. Håndtering av risiko står sentralt i rapporten, som konkluderer med tre klare anbefalinger til myndighetene for å at nok penger skal komme på bordet.

• Etablere differansekontrakter
• Gi statlige lånegarantier
• Sikre utbygging av mer fornybar energi

Differansekontrakter hvor myndighetene dekker prisdifferansen mellom eksempelvis diesel og grønt hydrogen i en begrenset periode. Det vil gjøre at langsiktige kontrakter med rederier og skip for kjøp av hydrogen kan etableres. Differansekontrakter kan fjerne eller redusere usikkerheten i utviklingen av karbonkostnaden.

Statlige lånegarantier hvor staten bidrar til å ta risiko og dekker deler av eventuelle tap og dermed gjør investeringen mindre risikofylt for investorene.

Utbygging av mer fornybar energi må intensiveres. Ambisjonene for generell elektrifisering av samfunnet, kombinert med høye norske hydrogenambisjoner, vil føre til at konkurransen om grønn kraft blir svært sterk. Norge er avhengig av en betydelig utbygging av fornybar kraft de neste årene. Dette innbefatter også utbygging av anlegg for produksjon av blå alternativer, eksempelvis hydrogen og ammoniakk basert på karbonfangst og -lagring.

Omstilling i vekstbransje

I 2020 var det mer enn 3500 skip som seilte i innenrikstrafikk i Norge. Når det i tillegg er en målsetting om at innenriks sjøtransport skal øke ved at frakt flyttes fra vei til sjø, er behovet for tilgang til grønne drivstoff frem mot 2030 betydelig.

Utvikling av ny grønn maritim infrastruktur er en klassisk «høna eller egget»-situasjon. Problemet er at omstilling av flåten ikke kan skje før alternative drivstoff er mer tilgjengelig, samtidig som det er vanskelig å finne penger å investere i produksjon av nye drivstoff før etterspørselen er sikret og kundene er på plass.

Tilgang til strøm for ferger og passasjerskip er eksempel på at ting kan skje raskt. Mange fergekaier og havner er allerede utbygd med ladeinfrastruktur. Dette er prosjekter knyttet til passasjerskip i rutetrafikk som har langsiktige kontrakter med fylkeskommunen og med leverandøren av kraft.

– For at skipsfarten skal være en del av løsningen, og at Norge skal klare å oppfylle de klimaforpliktelsene vi har gjennom Parisavtalen, trenger vi flere grønne skip og mer grønt drivstoff, samt infrastruktur og bunkringsanlegg som gir skipene tilgang til drivstoffet. Det løftet må tas nå. Vi har pengene, og vi ønsker å investere, sier Sverre Thornes i KLP.

Fakta:

Regjeringens målsetting: Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele den norske økonomien, inklusive kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

I Norge utgjør utslipp fra innenriks sjøfart (inklusiv fiske) om lag 9 prosent av de samlede klimagassutslippene.

COP27: Norge og USA med felles initiativ for utslippsfri skipsfart

Kontaktinformasjon:

KLP:

Martin Stenstad

Markedskommunikatør

Martin.Wingerei.Stenstad@klp.no

98 42 57 95

Grønt Skipsfartsprogram

Per Wiggo Richardsen

Kommunikasjonsdirektør

per.wiggo.richardsen@dnv.com
90 77 78 29