Stabilt antall jerver i Norge

Resultatene fra årets DNA-overvåking av jerv i Skandinavia presenteres i en ny rapport fra Rovdata. Innsamling og analyser av DNA fra skit, hår, sekret, urin og vevsprøver er en viktig metode i overvåkingen av jerv i Norge og Sverige, og det gjennomføres årlig innsamling av prøver i jervens utbredelsesområde i begge land.
Ved hjelp av romlig fangst-gjenfangst modellering estimeres deretter størrelsen på bestanden. Modelleringen tar hensyn til at det er jerver vi ikke finner DNA fra i den årlige DNA-innsamlingen.
Cirka 1000 jerver i Skandinavia
– I år er det påvist til sammen 727 jerver i Norge og Sverige, ut fra totalt 2482 fungerende DNA-prøver. Det er omtrent samme antall påviste jerver som i fjor (726). Ut fra dette estimeres bestanden til å være mellom 980 og 1088 individer i Skandinavia i 2022, som er på samme nivå som i fjor, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
I fjor ble bestanden estimert til 1013-1126 individer i Skandinavia.
Nesten 400 jerver i Norge
Totalt 329 jerver ble registrert med en eller flere DNA-prøver i Norge i år, mot 322 i fjor. Basert på den romlige fangst-gjenfangst modellering er den norske delbestanden beregnet til nesten 400 individer (349-391).
– Årets resultat er på samme nivå som i fjor. I Sverige er det i årets overvåkingsperiode påvist 414 individer, mot 421 i fjor, og bestanden beregnes til 625-709 individer, sier Kindberg.
To uavhengige metoder
Jervebestanden i Norge og Sverige overvåkes også gjennom en årlig hiregistrering av jervekull i kjente og nye hilokaliteter i begge land. Vi anvender deretter et treårig snitt av antall påviste jervekull til å estimere bestanden.
I år ble det påvist 45 jervekull i Norge, som gir en jervebestand på cirka 350 voksne dyr (282-456). (Lenke til nyhetssak: Markant nedgang i antall jervekull i år). På skandinavisk nivå ble det registrert 164 kull og det gir en jervebestand på 1019 voksne jerver som er ett år eller eldre (95% CI = 861-1282) (Lenke til nyhetssak: Flere påviste jervekull i Skandinavia i 2022)
– Når vi sammenstiller resultatene fra begge metodene på landsbasis og skandinavisk nivå, så er overensstemmelsen god. Det er betryggende, og tyder på at vi har god oversikt over størrelsen og utviklingen på jervebestanden i Norge og Skandinavia, sier Kindberg.
På mindre geografiske områder er det imidlertid større usikkerhet i bestandsestimatene som kan medføre at det blir avvik mellom estimatene fra de to metodene.
Påvist flere ganger
Med 727 identifiserte individer fordelt på 2482 fungerende prøver på skandinavisk nivå ble hvert individ i gjennomsnitt representert med 3,4 prøver.
Antall prøver per individ varierte mellom områder, og var høyest i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag med 4,2 prøver per individ og lavest i Norrbotten med 2,3 prøver per individ (Finland og fylker med mindre enn 5 påviste individer er utelatt). Alle områder hadde to eller flere fungerende prøver per individ i gjennomsnitt.
– Den geografiske representasjonen synes å være god for de fleste regioner og län med jerveforekomst i Skandinavia, med unntak av Norrbotten hvor innsamling av DNA-prøver ikke har vært like høyt prioritert de tre siste årene, avslutter Kindberg.
15 av jervene var delt mellom Norge og Sverige.
Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av ekskrementer, hår og urin i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Bestanden beregnes med en fangst-gjenfangst metodikk for å estimere bestanden med prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Nøkkelord
Kontakter
Jonas KindbergLederRovdata
Tel:+47 404 51 540jonas.kindberg@rovdata.noOddmund KlevenForskerRovdata
Tel:+47 416 69 452oddmund.kleven@nina.noBilder

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Effektiv metode avslører smitte fra pukkellaks10.7.2025 10:55:42 CEST | Pressemelding
Pukkellaksinvasjonen øker risikoen for smitte av infeksjoner til både villaks og oppdrettslaks. NINA har tatt i bruk en metode som raskt påviser infeksjoner ved å kjøre 9000 DNA-analyser samtidig.
Flytting redder rådyr fra slåmaskina10.7.2025 09:46:07 CEST | Pressemelding
Rådyrkalver har god sjanse til å overleve hvis de flyttes ut av enga før gresset skal slås. I et ferskt prosjekt kom 34 av 40 merkede kalver fra slåtten med livet i behold.
Hvordan påvirker havvind fuglelivet?9.7.2025 12:19:22 CEST | Pressemelding
Vindkraft til havs vil påvirke fuglelivet, og hvor turbinene bygges har også betydning. Det viser to nye rapporter fra NINA.
Ny bille oppdaget i Norge7.7.2025 09:15:55 CEST | Pressemelding
Den er bare noen millimeter lang og kryper fram fra sanda på fjære sjø. For første gang er et funn av billen Bledius subniger bekreftet på norsk jord.
Hvor mange sauer tar jerven?2.7.2025 12:42:00 CEST | Pressemelding
Et stort forskningsprosjekt i fem kommuner i Nord-Gudbrandsdalen skal finne ut hvor mange sauer som tas av jerv. De fem kommunene har slitt med store tap av beitedyr. Målet med prosjektet er å få kunnskap som reduserer tap og gir riktig erstatning til beitebrukerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom