Kvinner tjener mindre enn menn med samme jobb
6.12.2022 08:42:12 CET | UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet | Pressemelding

En ny, omfattende studie av 15 land i Europa, Asia og Nord-Amerika avdekker at lønnsforskjellene er store mellom kvinner og menn i samme jobb hos samme arbeidsgiver.
- Tidligere forskning har ofte forklart lønnsgapet mellom kvinner og menn med at de arbeider i ulike yrker. Søkelyset har dermed falt på hvordan kvinner og menn sorteres inn i jobber med ulikt lønnsnivå, sier Are Skeie Hermansen.
Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og en av bidragsyterne til studien om lønnsforskjeller som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Human Behaviour.
- Vi finner at lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i samme jobb er en vesentlig årsak til inntektsforskjellene i alle de 15 landene i studien.
Større forskjeller enn tidligere antatt
På tvers av de 15 landene utgjør lønnsforskjeller på jobbnivå i gjennomsnitt om lag 50 prosent av de samlede kjønnsforskjellene i lønn. Dette er betydelig høyere enn tidligere antatt, ifølge Hermansen.
- Kjønnsforskjellene på jobbnivå skyldes altså at kvinner har ulik lønn når det gjør likt arbeid, sier han.
I Norge forklarer ulikhet i lønn mellom menn og kvinner i samme jobb 35 til 40 prosent av det totale kjønnsgapet, ifølge Hermansen. De resterende 60-65 prosentene skyldes kjønnssegregering i arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner og menn har ulik lønn fordi de gjør ulikt arbeid.
- Kvinner er blant annet overrepresentert i omsorgsyrker i offentlig sektor. Lønna er her ofte lavere enn i en del yrker i privat sektor hvor menn er overrepresentert.
Bruker nye data fra en rekke land
I studien har ei stor internasjonal forskergruppe beregna de gjennomsnittlige forskjellene i lønn mellom menn og kvinner med samme utdanningsnivå og lik grad av hel- og deltidsarbeid.
Forskerne har i tillegg undersøkt lønnsforskjellene mellom menn og kvinner som har samme yrke, arbeidsplass og, til sist, samme jobb.
- Vi sammenlikner eksempelvis lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige jurister i et spesifikt advokatfirma i Oslo, eller kjønnsforskjeller mellom førskolelærere i en barnehage i Molde, forklarer Hermansen.
Forskerne har sett på kjønnsforskjeller både i samla årsinntekt og kontraktsfesta timelønn. Sistnevnte sier noe om hvor mye arbeidsgiver betaler for en gitt mengde utført arbeid. Alle analyser i studien justerte for kjønnsforskjeller i utdanning, alder, og hvorvidt man var ansatt i en fulltids- eller deltidsstilling.
- Vi har brukt omfattende data fra ei lang rekke land som tidligere ikke har vært brukt til forskning. Innflytelsesrike studier av kjønnsforskjeller i lønn på jobbnivå, fra Norge, Sverige og USA, har vært basert på tall fra 80- og 90-tallet, sier Hermansen.
Norge er ett av ganske få land hvor data som kan identifisere kollegaer hos samme arbeidsgiver, lenge har vært tilgjengelige for forskningsformål.
- I mange land er det først i seinere år at forskere har kunnet ta i bruk slike data.
Norge har femte laveste kjønnsforskjeller i studien
Her er hovedfunnene fra studien, for årslønn:
- De største samlede lønnsforskjeller mellom kvinner og menn finnes i Sør-Korea (41 prosent), Japan (35 prosent), USA (30 prosent), Israel (34 prosent) og Tsjekkia (28 prosent). I Norge er den totale kjønnsforskjellen i årslønn på litt over 20 prosent.
- Norge har de femte laveste kjønnsforskjellene i årslønn på jobbnivå av de 15 landene som er med i studien, etter Frankrike (6,5 prosent), Danmark (7,2 prosent), Nederland (7,5 prosent), Sverige (7,6 prosent) og Norge (8,6 prosent).
For timelønn er kjønnsforskjellene generelt lavere, men det overordnede mønsteret likner:
- De høyeste samlede kjønnsforskjellene finner forskerne i Japan (32 prosent), Sør-Korea (28 prosent), Israel (25 prosent) og Tsjekkia (23 prosent). I Norge er den samlede kjønnsforskjellen på 13,7 prosent.
- På jobbnivå er kjønnsforskjellene i timelønn lavest i Sverige (3,5 prosent), Norge (4,6 prosent) og Danmark (6,3 prosent), sammen med Nederland (4,4 prosent).
- Vår studie søker ikke å forklare forskjellene mellom landene, men først og fremst å kartlegge lønnsforskjeller på jobbnivå opp mot segregering i arbeidsmarkedet, sier Hermansen.
- Vi veit imidlertid at viktige faktorer for likelønn i Norge er en sterk likestillingslov og en god familiepolitikk som tilrettelegger for karriereutvikling blant yrkesaktive kvinner med forsørgeransvar.
Kontakter
Are Skeie HermansenFørsteamanuensis
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO
Bilder


Om UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultetMoltke Moes vei 31
0851 Oslo
+47 22 85 62 64http://www.sv.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ny doktorgradsstudie: Hvorfor noen hjerner eldes saktere25.3.2026 11:41:21 CET | Pressemelding
Hvorfor endrer hukommelsen seg med alderen? Hva skjer i hjernen til friske eldre? Og hvordan henger disse prosessene sammen?
Ny doktorgradsstudie: Leter frem gode barndomsminner for å unngå traumeoveføring til egne barn20.3.2026 08:14:39 CET | Pressemelding
Heidi Fjeldheim har forsket på hvordan gravide kan lete frem gode barndomsminner i terapi for å gi sine barn en trygg og god oppvekst, på tross av egne opplevelser med vold, traumer eller vanskjøtsel.
Ny doktorgradsstudie: Vinnere og tapere i grønn omstilling16.3.2026 09:34:36 CET | Pressemelding
Hvem vinner og hvem taper når økonomien skal omstilles for å redusere klimagassutslipp? Og hvilken rolle spiller teknologi i denne prosessen? Maren Holthe Hedne undersøker hvordan klimapolitikk og grønn teknologi påvirker norske arbeidstakere og bedrifter i sin doktorgradsavhandling.
Ny doktorgradsstudie: Hvordan og hvorfor gjentar konflikter seg?13.3.2026 13:09:39 CET | Pressemelding
Over halvparten av alle væpnede konflikter siden 1946 er gjentatte borgerkriger, og to av tre blusser opp igjen innen fem år. Sverke Runde Saxegaards doktorgradsavhandling undersøker hvordan konstitusjoner, politisk inkludering og fredsbevarende styrker kan redusere risikoen for at volden vender tilbake i land som nylig har oppnådd fred.
Ny doktorgradsstudie: Kronisk syke fikk det verre under pandemien12.3.2026 09:00:00 CET | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling viser at mennesker med kroniske lidelser og sjeldne diagnoser opplevde en vedvarende forverring av psykisk helse gjennom koronapandemien.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom