Kvinner tjener mindre enn menn med samme jobb
6.12.2022 08:42:12 CET | UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet | Pressemelding

En ny, omfattende studie av 15 land i Europa, Asia og Nord-Amerika avdekker at lønnsforskjellene er store mellom kvinner og menn i samme jobb hos samme arbeidsgiver.
- Tidligere forskning har ofte forklart lønnsgapet mellom kvinner og menn med at de arbeider i ulike yrker. Søkelyset har dermed falt på hvordan kvinner og menn sorteres inn i jobber med ulikt lønnsnivå, sier Are Skeie Hermansen.
Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og en av bidragsyterne til studien om lønnsforskjeller som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Human Behaviour.
- Vi finner at lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i samme jobb er en vesentlig årsak til inntektsforskjellene i alle de 15 landene i studien.
Større forskjeller enn tidligere antatt
På tvers av de 15 landene utgjør lønnsforskjeller på jobbnivå i gjennomsnitt om lag 50 prosent av de samlede kjønnsforskjellene i lønn. Dette er betydelig høyere enn tidligere antatt, ifølge Hermansen.
- Kjønnsforskjellene på jobbnivå skyldes altså at kvinner har ulik lønn når det gjør likt arbeid, sier han.
I Norge forklarer ulikhet i lønn mellom menn og kvinner i samme jobb 35 til 40 prosent av det totale kjønnsgapet, ifølge Hermansen. De resterende 60-65 prosentene skyldes kjønnssegregering i arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner og menn har ulik lønn fordi de gjør ulikt arbeid.
- Kvinner er blant annet overrepresentert i omsorgsyrker i offentlig sektor. Lønna er her ofte lavere enn i en del yrker i privat sektor hvor menn er overrepresentert.
Bruker nye data fra en rekke land
I studien har ei stor internasjonal forskergruppe beregna de gjennomsnittlige forskjellene i lønn mellom menn og kvinner med samme utdanningsnivå og lik grad av hel- og deltidsarbeid.
Forskerne har i tillegg undersøkt lønnsforskjellene mellom menn og kvinner som har samme yrke, arbeidsplass og, til sist, samme jobb.
- Vi sammenlikner eksempelvis lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige jurister i et spesifikt advokatfirma i Oslo, eller kjønnsforskjeller mellom førskolelærere i en barnehage i Molde, forklarer Hermansen.
Forskerne har sett på kjønnsforskjeller både i samla årsinntekt og kontraktsfesta timelønn. Sistnevnte sier noe om hvor mye arbeidsgiver betaler for en gitt mengde utført arbeid. Alle analyser i studien justerte for kjønnsforskjeller i utdanning, alder, og hvorvidt man var ansatt i en fulltids- eller deltidsstilling.
- Vi har brukt omfattende data fra ei lang rekke land som tidligere ikke har vært brukt til forskning. Innflytelsesrike studier av kjønnsforskjeller i lønn på jobbnivå, fra Norge, Sverige og USA, har vært basert på tall fra 80- og 90-tallet, sier Hermansen.
Norge er ett av ganske få land hvor data som kan identifisere kollegaer hos samme arbeidsgiver, lenge har vært tilgjengelige for forskningsformål.
- I mange land er det først i seinere år at forskere har kunnet ta i bruk slike data.
Norge har femte laveste kjønnsforskjeller i studien
Her er hovedfunnene fra studien, for årslønn:
- De største samlede lønnsforskjeller mellom kvinner og menn finnes i Sør-Korea (41 prosent), Japan (35 prosent), USA (30 prosent), Israel (34 prosent) og Tsjekkia (28 prosent). I Norge er den totale kjønnsforskjellen i årslønn på litt over 20 prosent.
- Norge har de femte laveste kjønnsforskjellene i årslønn på jobbnivå av de 15 landene som er med i studien, etter Frankrike (6,5 prosent), Danmark (7,2 prosent), Nederland (7,5 prosent), Sverige (7,6 prosent) og Norge (8,6 prosent).
For timelønn er kjønnsforskjellene generelt lavere, men det overordnede mønsteret likner:
- De høyeste samlede kjønnsforskjellene finner forskerne i Japan (32 prosent), Sør-Korea (28 prosent), Israel (25 prosent) og Tsjekkia (23 prosent). I Norge er den samlede kjønnsforskjellen på 13,7 prosent.
- På jobbnivå er kjønnsforskjellene i timelønn lavest i Sverige (3,5 prosent), Norge (4,6 prosent) og Danmark (6,3 prosent), sammen med Nederland (4,4 prosent).
- Vår studie søker ikke å forklare forskjellene mellom landene, men først og fremst å kartlegge lønnsforskjeller på jobbnivå opp mot segregering i arbeidsmarkedet, sier Hermansen.
- Vi veit imidlertid at viktige faktorer for likelønn i Norge er en sterk likestillingslov og en god familiepolitikk som tilrettelegger for karriereutvikling blant yrkesaktive kvinner med forsørgeransvar.
Kontakter
Are Skeie HermansenFørsteamanuensis
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO
Bilder


Om UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultetMoltke Moes vei 31
0851 Oslo
+47 22 85 62 64http://www.sv.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Psykoanalysen møter moderne hjerneforskning19.5.2026 09:39:02 CEST | Pressemelding
En ny artikkel viser parallellene mellom moderne nevrovitenskap og psykoanalytiske teorier om hvordan menneskesinnet fungerer: – Å føre sammen disse to fagfeltene kan åpne for en mer helhetlig psykologi.
Ny doktorgradsstudie: Undersøker årsakene til selvskading hos barn og ungdom18.5.2026 12:35:46 CEST | Pressemelding
Ny doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt, UiO gir ny innsikt i forekomst og risikofaktorer for selvskading hos barn og ungdom. Data fra den norske mor, far og barn undersøkelsen peker mot at både miljø- og genetiske faktorer bidrar til sårbarhet for selvskading hos barn og ungdom.
Ny doktorgradsstudie: Den største og mest detaljerte normative modellen for lillehjernens utvikling over livsløpet til dags dato15.5.2026 12:43:45 CEST | Pressemelding
Historisk sett har lillehjernen først og fremst vært assosiert med motoriske funksjoner, men nyere forskning legger økt vekt på dens betydelige roller i høyere kognitive funksjoner og emosjonell bearbeiding. I sin doktorgradsavhandling, har Milin Kim ved Psykologisk instiutt, UiO, brukt hjerneskanningsdata fra mer enn 50 000 deltakere i aldersspennet 2 til 80 år.
Ny doktorgradsstudie: Når jegere og fiskere former landskapet8.5.2026 15:06:50 CEST | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling utfordrer myten om at jakt og fikse kun tilhører fortidens «barbariske» samfunn, og viser hvordan moderne sportsfolk både har skapt miljøkatastrofer og banet vei for grunnleggende innsikter i naturvern.
Ny doktorgradsstudie: Politiske holdninger påvirkes av mer enn man skulle tro6.5.2026 09:55:55 CEST | Pressemelding
Hvorfor utvikler mennesker de politiske oppfatningene de har – og hvilke mekanismer bidrar til økt politisk polarising i samfunnet? En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo viser at psykososial utvikling spiller en sentral rolle, fra psykologiske og sosiale problemer i ungdomsårene til betydningen av nære relasjoner i voksen alder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom