7 av 10 vil ha felles globale regler for å håndtere plastkrisen

Mandag 28. november møtes FNs medlemsland i Uruguay for det første forhandlingsmøtet for en global plastavtale. Arbeidet settes nå i gang etter det historiske vedtaket i Nairobi i mars, da FNs miljøforsamling vedtok mandatet for en global og rettslig bindende avtale for å redusere det raskt og stadig økende problemet med plastforsøpling. Norge, med klima- og miljøminister Espen Barth Eide i spissen, hadde presidentskap for møtet og er en viktig pådriver for det globale plastarbeidet.

Nå starter selve jobben med å utforme plastavtalen, og Ipsos har spurt folk i 34 land over hele verden om å vurdere i hvilken grad de mener foreslåtte spesifikke tiltak, som kan inngå i plastavtalen, er viktige eller uviktige.

77 prosent av de spurte vurderer det som svært viktig eller viktig å innføre forbud på plastprodukter som ikke lett lar seg resirkulere og 76 prosent mener det bør være krav om at alle nye plastprodukter inneholder resirkulert plast. Det er også 78 prosent som mener det er viktig at produsenter blir stilt ansvarlig for plasten de setter ut på markedet, altså økt produsentansvar, gjennom reduksjon, ombruk og resirkulering av plastprodukter.

– De siste årene har vi sett en økning i frivillige initiativer for å få bukt med plastkrisen. Til tross for dette øker plastforsøplingen kraftig verden over, og beregninger viser at mengden plast på avveie kommer til å tredobles innen 2040 hvis vi fortsetter som vi gjør nå. Folk skjønner alvoret og ønsker endring, men de store endringer må komme fra politisk hold for at det skal monne, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I dag står ingen land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale regler for plastprodukter, plastforbruk og resirkulering. Den globale innsatsen mot plast i havet har vært fragmentert og er derfor ikke effektiv nok. En global plastavtale kan med riktige tiltak og sterke nok formuleringer gjøre at land blir rettslig forpliktet til å stanse utslippene av plast i havet.

I august gikk Norge sammen med Rwanda om å danne en høyambisjonskoalisjon for å stanse plastforsøplingen. Siden da har ytterligere over 30 land sluttet seg til koalisjonen. WWF har høye forventninger til både koalisjonen og til den norske delegasjonen foran neste ukes møte i Uruguay.

– Det er mange land som ser til oss, så vi forventer at den norske delegasjonen tar ansvaret på alvor, og gjør sitt for å sikre en avtale som kan stanse plastforurensningen. Et lappeteppe av diverse frivillige, nasjonale tiltak er ikke nok. Avtalen må inkludere globale regler som stiller tydelige krav til sortering, gjenvinning og design, reduserer mengden plast som havner på avveie, og forbyr skadelige plastprodukter, sier Eirik Lindebjerg, leder for plastarbeidet i WWF.

Norge er ikke blant landene som er med i Ipsos-undersøkelsen, men en undersøkelse Opinion utførte for WWF tidligere i år, viste at plast i havet er den miljøutfordringen nordmenn er desidert mest bekymret for – hele 88 prosent av de spurte svarte at de er svært eller ganske bekymret for dette.