Mangler mulighet til å gjøre nødvendige investeringer

I en undersøkelse utført av AgriAnalyse på vegne av Landkreditt, oppgir 61,6 prosent av de spurte at gårdens økonomi ikke gir mulighet til å foreta investeringene det er behov forde neste fem årene. 

Konsernsjef i Landkreditt, Ole Laurits Lønnum, mener utviklingen er urovekkende.  

– Da vi gjennomførte tilsvarende undersøkelse i 2019, var tallet 51,9 prosent.Skal vi fortsatt ha matproduksjon over hele landet, må vi ta denne utviklingen på alvor.Et fremtidsrettet norsk landbruk er helt avhengig av investeringer, og det er viktig at flest mulig har mulighet til å ta del i utviklingen, sier han. 

Landkreditt ser at matproduksjon over hele landet utfordres av for lave investeringer. Med den økte markedsuroen, er det nå en fare for at forskjellen i investeringsevne kan økemellom sentrale jordbruksområder og distriktsjordbruket. 

– Med det økte kostnadsnivået og uroen som Europa, Norge og samfunnet nå står i, frykter vi at forskjellene vil blistørre, sier Lønnum. 

Etterlyser investeringsvirkemidler 

Lønnum er bekymret for at liten mulighet til å investere kan gi et landbruk med manglende utviklings- og produksjonsevne. 

– Trolig vil bonden måtte prioritere å holde driften i gang, men skyve på investeringer. På lengre sikt vil dette føre til at etterslepet i investeringer blir stort og vanskelig å ta igjen. 

Han mener tallene fra undersøkelsen aktualiserer behovet for å få på plass gode virkemidler som bidrar til å utløse investeringer og økt matproduksjon i landbruket. 

– Det må være lønnsomt å drive med matproduksjon. Det å ha tilgang til kapital til å investere er avgjørende. Derfor trenger vi å få på plass offentlige investeringsvirkemidler, som kan gå inn sammen med finansieringen fra bankene, sier han. 

Han trekker også frem matsikkerhet som en faktor som gjør dette til et riktig tidspunkt å gjøre virkemidler overfor landbruket til en del av diskusjonen.   

– Vi harfått en påminnelse om betydningen av matsikkerhet. Mat er kritisk for den nasjonale sikkerheten, så det å øke selvforsyningsgraden er også av sikkerhetspolitisk interesse.  

Rammebetingelser og investeringsevne bekymrer 

På spørsmål om hva de er mest redde for med tanke på fremtidig drift og lønnsomhet, kunne bøndene krysse av for inntil tre av ti alternativer. 62,5 prosent angir dårligere rammebetingelser som bekymringsfaktor, mens 56,3 prosent huket av for manglende investeringskapasitet. 

–  I dagens situasjon forstår vi at mange bekymrer seg ekstra for økonomien. Vi oppfordrer de av våre kunder som ser at det vil bli utfordrende økonomisk til å ta tidlig kontakt med oss, sier Lønnum avslutningsvis.