Statsbudsjettet inneholder en bevilgning på 1,369 milliarder kroner til Høgskolen i Innlandet (HINN). Tilsynelatende har HINN 13 millioner kroner mer å rutte med i 2023 enn i inneværende år, men det er på papiret.

– Realiteten er at vi får titalls millioner i økte kostnader som følge av lønns- og prisvekst og høye strømpriser. Resultatet er at vi må redusere aktiviteten vår og reelt kutte i det vi skal levere, sier Svenkerud.

Store energikostnader

Energikostnadene har økt sterkt, og høgskolen har estimert kostnaden til å bli 19 til 36 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2023. Om strømprisen blir svært høy, vil kostnadene øke ytterligere.

– Vi forstår at Europa står i en unormal og krevende situasjon. Likevel er vi svært skuffet over at statsbudsjettet ikke gir noen form for kompensasjon for ekstrakostnadene som følge av strømprisen, sier rektor.

– Dette er ekstrakostnader som rammer institusjonene ulikt. Vi rammes dobbelt ved at vi holder til et prisområde med svært høye priser, og er en høgskole med mange studiesteder og dermed stor bygningsmasse som krever strøm, fortsetter han.

Sterk prisvekst

De 13 millionene som rammen til Høgskolen i Innlandet øker med til neste år, kompenserer ikke den reelle lønns- og prisveksten. Tre prosent prisvekst vil gi ekstrakostnader på 40 millioner kroner for høgskolen i 2023. Mye tyder på at prisveksten reelt kan bli enda høyere, og kanskje det dobbelte.

Dette får ytterligere konsekvenser, som husleiekostnader som øker i takt med prisveksten, uten å bli kompensert.

– Samlet blir utfordringene våre neste år svært store, og vi tvinges til å redusere utgiftene med mange titalls millioner, sier Peer Jacob Svenkerud.

Kutter forventede inntekter

På toppen av kostnadsøkningene, inneholder også budsjettet endringer som reduserer de inntektene som høgskolen har forventet å få.

Ulike effektiviseringstiltak reduserer inntektene med 12 millioner kroner sammenlignet med det som er lagt til grunn i høgskolens økonomiske langtidsplan.

Ekstra studieplasser som ble opprettet som fireårige plasser gjennom en ekstrabevilgning knyttet til koronapandemien, blir også endret til treårige plasser, og finansieringen av siste studieår faller bort.

Innføringen av en femårig master i lærerutdanningen er heller ikke fullfinansiert med årets budsjett.

– Oppsummert vil jeg si at totalbildet er at Høgskolen i Innlandet får en betydelig vanskeligere situasjon neste år. Det rammer muligheten vår til å levere som vi ønsker, og kan, til beste for Innlandet og Norge. Det synes jeg er synd, avslutter rektor Peer Jacob Svenkerud.