Forsvarsministeren: - Alvorlige funn fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen påpeker i sin undersøkelse for årene 2017 til 2020 at det finnes mangler i sikkerheten og i samvirket mellom Forsvarets kommando- og kontrollinformasjonssystemer, og at dette kan få følger for Forsvarets operative evne. Riksrevisjonen konkluderer også med at Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell i liten grad har klart å svare ut forventningene til IKT-porteføljen, og dermed ikke har realisert effektive og sikre informasjonssystemer som forutsatt i langtidsplanen.

– Det er alvorlige funn Riksrevisjonen har avdekket. Vi er kjent med manglene, og disse er fulgt opp gjennom en rekke tiltak. Selv om Riksrevisjonen skriver at dette ikke påvirker vår evne til daglige operasjoner, påpeker de at manglene kan få følger for vår operative evne. Dette tar jeg svært alvorlig, sier forsvarsministeren.

Riksrevisjonen påpeker at Forsvarets evne til å oppdage og håndtere digitale angrep er begrenset.

– Regjeringen har i 2022 bevilget mer penger til cybersikkerhet, og det vil bli styrket ytterligere. Vi har også et pågående materiellinvesteringsprosjekt som skal styrke evnen til å overvåke og avdekke digitale angrep blant annet gjennom en styrking av varslingssystemet mot digitale angrep. Dette prosjektet har allerede bedret vår evne til å avdekke avanserte angrep, det går som planlagt og skal avsluttes i 2023, sier forsvarsministeren.

Gjennomføringen av tiltakene innebærer omfattende endringer både i Forsvarsdepartementet og i etatene når det gjelder hvordan sektoren forvalter, utvikler, investerer og styrer innenfor IKT-området.

– Ett av departementets egne funn er behovet for en styringsmodell som gir tydeligere rammer for styring av IKT i forsvarssektoren. Vi ser at ansvaret har vært for fragmentert, og det ønsker denne regjeringen å gjøre noe med. Derfor har forsvarssjefen fått et større ansvar for strategisk IKT-styring. Forsvarsdepartementet har iverksatt sterkere etatsstyring på IKT-området for å sikre at arbeidet med IKT har tilstrekkelig fremdrift. I parallell jobber Forsvarsdepartementet aktivt med utvikling av en ny sektormodell som skal gi tydeligere skillelinjer mellom departement og etat, sier forsvarsministeren.

Med utgangspunkt i IKT-strategien er det satt i verk tiltak for å styrke den strategiske styringen av IKT-området i forsvarssektoren - blant annet gjennom videreutvikling av investeringsprosessen, tydeliggjøring av roller og ansvar.

Det gjøres en betydelig utvikling av IKT-porteføljen, og mange av de utfordringene Riksrevisjonen peker på skal løses gjennom prosjekt Mime.

– Prosjekt Mime skal sørge for sikker kommunikasjon mellom land- og luftstyrker. Mime ble etablert i 2019. Prosjektet går som planlagt og skal være ferdig i 2030. Mime vil løse mange av de kommunikasjonsutfordringene Riksrevisjonen viser til. Mime består av flere delleveranser og noen er allerede i bruk, sier forsvarsministeren.

For å redusere usikkerheten i programmet er det valgt en gjennomføringsmodell med toårige leveransebølger. Programmets første leveransebølge er godkjent av Stortinget.

– Jeg mener de tiltakene vi allerede har gjennomført og som skal gjennomføres er svært relevante for Riksrevisjonens kritikk, men vi er ikke i mål. Jeg prioriterer å følge opp at strategien blir realisert. Et tydelig, dokumentert og etterlevd styringssystem for IKT-området er kjernen i denne prioriteringen, og Forsvaret har fått et oppdrag om å klargjøre forutsetninger for å realisere IKT-strategien og å gi anbefalinger om en styringsmodell for IKT, sier forsvarsminister Gram.