– Rettssikkerheten i fare ved NAV-kontorene

– Behovet for jurister på lokalkontorene er stort, sier jurist Ida Sletto.

Sletto jobber på et mellomstort NAV-kontor i Ullensaker kommune. Der er de tre jurister. Slik er det ikke på de fleste andre lokalkontorene rundt om i landet.

– Dette kan gå ut over innbyggernes rettsikkerhet, mener Sletto.

Hun understreker at det er svært viktig at juristene er på plass der innbyggerne faktisk er.

– Vi sitter tettest på de som bruker tjenestene våre og det er derfor viktig å ha juridisk kompetanse nært tjenesten, mener Sletto.

Tallene på antall jurister tar utgangspunkt i Juristforbundet i NAV sine medlemmer. Rundt 700 av NAV sine 800 jurister er medlemmer i Juristforbundet NAV. Altså 87 prosent. Tallene gir dermed en god indikasjon på hvor mange jurister som jobber ved NAV-kontorene rundt om i landet.

Bekymret for rettssikkerheten

Over 70 prosent av landets NAV-kontorer mangler altså jurister.

I landets nordligste fylker er det bare et fåtall jurister på NAV-kontorene. Det er også mangelfult i sør. Midti landet, i Trondheim, er det ingen jurister på NAV-kontorene overhode. Dette ifølge tall fra Jurisforbundets medlemsdatabase.

– Alle kommer i kontakt med NAV i løpet av livet. Derfor er vi tjent med en velfungerende og profesjonell aktør som tar rettssikkerheten på alvor. Vi er bekymret for hvordan rettsikkerheten blir ivaretatt med så få jurister ute på lokalkontorene, sier Cathrine Petersen, leder for Juristforbundet i NAV.

Hun tror ikke det er realistisk at alle de 264 kontorene kan få en jurist, men de må få tilgang på juridisk kompetanse.

– Det er mange medarbeidere i NAV som har en god juridisk forståelse når de har fått en kvalitativt god opplæring. Det bør derfor ansettes jurister som kan sikre at medarbeiderne i NAV nettopp har denne gode juridiske forståelsen, sier Petersen og legger til:

– Vi må tørre å definere de ulike kompetansene. Vi føler at juristene forsvinner litt og at arbeidsgiver ikke er bevisst på at dette er en profesjon som trengs på NAV-kontorene.

I en medlemsundersøkelse fra i fjor oppgir 56 prosent av juristene på NAV-kontorene at de ønsker å få brukt sin juridiske kompetanse mer i jobben.

– Da kan man stille spørsmålet om rettssikkerhet til innbyggerne i kommunene er ivaretatt, sier Petersen.

Tilfeldig kompetanse

På de lokale NAV-kontorene fattes det vedtak som har stor betydning for innbyggerne, det handler om folks velferd og deres rettigheter.

Sletto ved lokalkontoret på Ullensaker er utdannet jurist, men er ikke ansatt som det. Tittelen er rådgiver. En tittel som sier lite om den kompetansen hun faktisk har.

– Jeg ble først ansatt som veileder i NAV og fikk ikke brukt kompetansen min som jurist i veldig stor grad. Over tid har lederne mine sett behovet for mer definerte fagkompetanser ved kontoret. I dag har jeg oppgaver som er tilknyttet kvalitetskontroll av vedtak, klagesaksbehandling og opplæring. Kompetansen min kommer mine kollegaer og innbyggerne mer til gode nå, forteller Sletto.

Hun får støtte i synet sitt fra Petersen.

– Det er tilfeldig at en jurist blir ansatt i brukernære tjenester, som ved lokalkontorene, sier Petersen.

Hun mener at NAV lider under en såkalt «generalistmodell».

– Alle skal kunne gjøre alt i NAV. Men vi må ta innover oss at om NAV fortsatt skal ha tillit i samfunnet, må vi ha fokus på kompetanse og kompetanse på rett sted. I NAV er vi helt avhengig av tillit for å ivareta vår legitimitet, understreker hun.

Feil saksbehandling kan få store konsekvenser

NAV-klageinstans lager årlig en rapport. I rapporten fra i fjor er det registrert kvalitetsavvik i en av tre saker om arbeidsavklaringspenger som er behandlet ved NAV-kontorene.

I rapporten kommer det fram at veiledere mangler nødvendig kunnskap om forvaltningsrett og saksbehandlingsregler. Dette er hovedårsaken til det høye kvalitetsavviket.

– Ved førstegangsbehandling av vedtakene er det viktig at sakene er godt nok opplyst og at NAV har utredet saken godt nok, slik at vedtakene ikke blir gjort på feil grunnlag. Det er derfor svært viktig at vi har god juridisk forståelse og forvaltningskompetanse, sier Sletto.

Om lovverket blir tolket eller behandlet feil i første omgang, kan det føre til unødvendig ressursbruk på feilutbetalingssaker samt klage- og ankesaker. Det kan få store konsekvenser for den det gjelder.

– Korrigering av vedtak blir bare gjort for de som faktisk klager. De som oppfyller vilkårene, men ikke har klaget på avslaget, vil dermed ikke få den ytelsen vedkommende kan ha rett på, forklarer Sletto.

Brudd på forvaltningsloven

NAV har plikt etter forvaltningsloven til å begrunne vedtakene sine. I NAV-klageinstans sin rapport kommer det også fram tydelige brudd på dette. Det er store forskjeller mellom fylkene.

– Vedtak om arbeidsavklaringspenger som mangler konkret og individuell begrunnelse fører til at mange ikke slår seg til ro seg med resultatet NAV-kontoret kommer til, og at flere enn nødvendig klager. Vedtak som mangler dette, er derfor svært problematisk i forhold til brukernes rettssikkerhet - og muligheten for kontradiksjon, sier Sletto.

Hun mener det er et tydelig behov for jurister på lokalkontorene og at de større kontorene bør kunne tilby et nettverk for de mindre, slik at det blir en delingskompetanse.

– Som jurist ser vi helheten i en sak og vi ser og fremover: «Er denne faktisk godt nok utredet og begrunnet eller vil vi få den i retur av klageinstansen?». Vi får ivaretatt likebehandlingsprinsippet når vi kan være en del av hele prosessen, mener Sletto og legger til:

– Jeg tror at et ønske om flere jurister ute på NAV-kontorene er der – særlig etter EØS-skandalen, sier hun.