– Det er nå en styrket innsats for å redusere tilførsel av blant annet nitrogen og fosfor fra jordbruk og avløp. Det er likevel et stort gap mellom dagens miljøtilstand i Oslofjorden og målene som er satt i Oslofjordplanen, og det vil kreve mange års innsats før alle nødvendige tiltak er gjennomført, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Ett år etter at en femårsplan for å bedre miljøet i Oslofjorden ble lagt fram av regjeringen, har Miljødirektoratet, sammen med statsforvalterne på begge sider av fjorden, gjort en evaluering av innsatsen så langt. Oslofjordplanen inneholder 63 konkrete tiltak, og 19 kunnskapstiltak. Rapporten viser at mange av planens tiltak er påbegynt, men få er ferdigstilt.

Trengs skjerpede miljøkrav i flere fylker

Det er satt av 70 millioner kroner ekstra i tilskuddsmidler til bøndene det første året av Oslofjordplanen, blant annet for å redusere avrenning til fjorden av fosfor, nitrogen, jordpartikler og organisk stoff fra jordbruket. Utover dette pågår det et arbeid hos statsforvalteren i Viken om blant annet å skjerpe krav til å redusere høstpløying på kornarealer, slik at færre skadelige næringsstoffer og jordpartikler renner ut i elver og vassdrag.

– Siden både Innlandet, Vestfold og Telemark også bidrar til å forurense Oslofjorden, er det viktig at de også vedtar skjerpede miljøkrav om redusert høstpløying, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Videre understreker hun at det er viktig at et pågående arbeid med å endre gjødselvareforskriften fullføres, slik at avrenning av blant annet husdyrgjødsel til elver, vann og til fjorden blir strengere regulert.

– Lite har rukket å skje i praksis

Det er gitt tydelige signaler om at kommuner med avløpsutslipp til Ytre Oslofjord må forberede seg på krav om nitrogenfjerning. I tillegg vil eksisterende krav i regelverket for utslipp av kommunalt avløpsvann bli strengere håndhevet av statsforvalterne i tiden fremover. Det samme gjelder avløpsvann fra spredt bebyggelse, både ved å gjennomføre flere tilsyn, og ved å revidere tillatelser til utslipp.

– Signalene peker i riktig retning for å få ned tilførsler fra jordbruk og avløp til Oslofjorden. Samtidig vil avløpsrensing ta lang tid å få på plass, og innen jordbruk kreves det at gode intensjoner omsettes til handling før vi kan si at utviklingen er på riktig vei, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Alle 118 kommuner må bidra

Kommunene har en sentral rolle, og et stort ansvar for å følge opp tiltakene i Oslofjordplanen innen innsatsområder som avløp, jordbruk, ivaretakelse av sårbare arter og naturtyper, arealplanlegging i strandsonene, og friluftsliv. Det er 118 kommuner som ligger i nedbørsfeltet til fjorden. I rapporten går det frem at det er kommunene nærmest Oslofjorden som i størst grad har rapportert om sine tiltak for å bedre miljøet det første året. Lavest er rapporteringen fra kommunene i Innlandet, både innen jordbruk og avløp.

– Statsforvalterne og Miljødirektoratet forventer i tiden fremover at alle kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt følger opp sine tiltak, sier Ellen Hambro.

Reduserer miljøgifter

I Moss og Kragerø er kommunene kommet i gang med å forberede opprydding av miljøgifter på fjordbunnen, fra blant annet gamle industriutslipp.

– Statsforvalterne og Miljødirektoratet reviderer kontinuerlig tillatelser til virksomheter med utslipp av miljøgifter til Oslofjorden, slik at utslippene reduseres. Vi vil også gjennomføre tilsynsaksjoner, sier Hambro.

Myndigheter og frivillige gjennomfører mange tiltak for både å rydde og hindre tilførsel av plast og annen søppel til fjorden. Dette arbeidet vil bli intensivert fremover.

Store utfordringer i strandsonen

Både naturmangfold og folk flest sin tilgang til friluftsliv er betydelig svekket fordi så mye som to tredeler av strandsonen i Oslofjorden er utbygd og privatisert. Statsforvalteren har fått ekstra midler til å følge opp kommunenes dispensasjonspraksis. I tillegg har det kommet på plass en ordning med juridisk bistand til kommunene for å fjerne ulovlige stengsler i strandsonen. Staten har gått inn og sikret enkelte viktige friluftsområder for å bedre allmennhetens tilgang til arealer i strandsonen. Samtidig er omfanget av slik sikring begrenset, på grunn av høye eiendomspriser og gjeldende økonomiske rammer.

– Rapporten peker på at det bør vurderes å utarbeide en egen interregional plan, med juridisk bindende retningslinjer for å sikre en helhetlig forvaltning av verdiene i Oslofjorden, sier Hambro.

Evaluerer tiltak for å redde torsken

Torsk og andre arter er fremdeles under sterkt press i Oslofjorden. Fiskeridirektoratet vil vurdere hvordan forbudet mot å fiske etter torsk fra 2019 har fungert. De vil på bakgrunn av dette vurdere behovet for nye tiltak, som for eksempel nullfiskesoner og tråleforbud.

Rapporterer jevnlig til Oslofjordrådet

Miljødirektoratet leder et sekretariat nedsatt av Klima- og miljødepartementet, og skal frem til 2026 rapportere jevnlig til Oslofjordrådet på status og fremdrift for gjennomføring av tiltakene. Oslofjordrådet ledes av klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og mange av ordførerne rundt fjorden er representert der.