Bedre oppfølging i psykisk helsevern kan redde liv

Begrepet «villet egenskade» omfatter både selvskading og selvmordsforsøk. I en ny studie har forskere i Norge og USA undersøkt hvordan det går med pasienter med villet egenskade etter somatisk behandling på sykehus.

Implikasjonene av studien er klare: Alle disse pasientene må følges opp i etterkant, og spesielt de som blir henvist videre til psykisk helsevern.

 – Hvis de henvises men likevel ikke får behandling, er risikoen for at de dør, merkbart høyere enn for andre. Særlig gjelder dette risikoen for selvmord, og særlig i de første årene etter innleggelsen, sier Ping Qin, professor i medisin og suicidologi ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Hun er prosjektleder og førsteforfatter bak studien «Association of Psychiatric Services Referral and Attendance Following Treatment for Deliberate Self-harm With Prospective Mortality in Norwegian Patients», som er publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry.

Hver femte ble ikke fulgt opp

Forskerne tok utgangspunkt i alle som fikk akuttbehandling ved norske sykehus på grunn av villet egenskade i perioden 2008-2018. Data ble hentet fra Norsk pasientregister og inkluderte rundt 43.000 pasienter.

Av de 43.000 pasientene, ble rundt 6.800 henvist eller overført direkte til behandling i psykisk helsevern. Det er sannsynlig at en del av de andre pasientene allerede fikk slik behandling.

Blant de pasientene som ble henvist eller overført, ble de fleste fulgt opp, men én av fem fikk ikke oppfølging. Disse rundt 1.300 pasientene løp en spesielt høy risiko for å dø av selvmord de neste månedene og årene.

De pasientene som ble henvist og fikk oppfølging, hadde derimot ikke forhøyet risiko sammenlignet med resten av pasientgruppen.

 – Behandling beskytter

– Så vidt vi vet, er dette er den første studien der en norsk pasientkohort med villet egenskade følges opp etter innleggelse på denne måten, sier Qin.

 – Det viktigste funnet er at oppfølging i psykisk helsevern ser ut til å ha en beskyttende effekt. Det senker selvmordsrisikoen blant pasienter med villet egenskade. Effekten ses aller best blant pasienter mellom 35 og 64 år og blant de som har en klar hensikt om å skade seg selv.

En britisk studie av forsker Sarah Steeg og kollegaer fant i 2017 at henvisninger til psykisk helsevern ikke hadde en slik beskyttende effekt. I den studien ble det derimot ikke undersøkt om pasientene faktisk ble fulgt opp.

Qin understreker at Steeg og kollegenes funn samsvarer med det hun og kollegaene ser: at henvisninger i seg selv ikke beskytter. Det er deltakelse i psykiatrisk behandling som utgjør en forskjell.

 Noen som bryr seg

– Vi har mye forskning som tyder på at terapi virker. For pasienter med villet egenskade gjelder dette særlig kognitiv atferdsterapi og dialektisk atferdsterapi. Dette tilbys rutinemessig og kostnadsfritt i norske behandlingsinstitusjoner og kan ha hjulpet en del av pasientene i studien, sier hun og legger til:

 – Å bli fulgt opp av en behandler kan åpne for en følelse av å høre til, å bli lyttet til og at noen bryr seg om deg. Dette kan gi håp og føre til at pasienter kommer seg gjennom de vanskelighetene som ligger bak når de skader seg selv.

Ifølge Qin løfter studien fram et forbedringspotensiale i helsevesenet: Somatiske akuttavdelinger må samarbeide tettere med psykisk helsevern om disse pasientene. Det gjelder særlig pasienter som henvises videre, men også de som ikke blir det, mener hun.

– Selv om du er helsepersonell, kan det være vanskelig å forutsi hvilke behov pasientene vil ha framover. Alle som kommer til sykehus på grunn av selvmordsforsøk eller selvskading bør derfor følges opp i etterkant, i det minste med en telefon fra en fagperson i helsetjenesten. Dette bør skje innen et par dager etter at de er skrevet ut, sier Ping Qin.

Referanser

Ping Qin mfl.: Assosciation of Psychiatric Services Referral and Attendance Following Treatment for Deliberate Self-harm With Prospective Mortality in Norwegian Patients. JAMA Psychiatry, 2022. Sammendrag. Doi:10.1001/jamapsychiatry.2022.1124

Sarah Steeg mfl.: Routine hospital management of self-harm and risk of further self-harm: propensity score analysis using record-based cohort data. Psychol Med, 2018. Sammendrag. Doi: 10.1017/S0033291717001702.