Balansekunst å lage barne-TV i ekstreme tider

– Flere av de unge i kommentarfeltet viste sympati med gjerningsmannen, eller kom med rasistiske ytringer fordi gjerningsmannen hadde iransk opphav, forklarer Siril Heyerdahl, redaktør i NRK Super.

– De med ekstreme ytringer så ut til å være mellom 15 og 25 år, mange av dem menn, sier hun.

Slike erfaringer forsterker viktigheten av å ha pålitelige, redaktørstyrte kilder som Supernytt der barna oppfordres til kritisk tenking og til å være kildekritiske.

– Barn lever sine liv i den samme digitale og kulturelle mediehverdagen som resten av samfunnet. Det er viktig at denne er fylt med noe mer enn ren underholdning, for fortellingene mediene gir til barna våre er ikke nøytrale. De formidler verdier, holdninger, rollemodeller – og gir barn informasjon og kunnskap som kan hjelpe dem med å holde seg oppdatert og ta gode valg i egne liv, sier juryleder Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for spesialpedagogikk.

– Vi ønsker oss gode verdier, holdninger og rollemodeller, informasjon som er balansert, kvalitetssikret, troverdig og tilpasset barn. Det er i høyeste grad tilfelle for årets prisvinner, sier Anmarkrud.

Jonasprisen 2022 tildeles NRK Super for den årelange innsatsen redaksjonen har gjort for økt inkludering og aksept for forskjellighet. 

– Lever i en kultur der hat kan blomstre raskt

– Å kunne formidle demokratiske verdier gjennom programserier som «Sånn er jeg, og sånn er det», «Supernytt» eller «BlimE», og vise barna – de kommende voksne – hvordan de selv kan påvirke samfunnet ved å engasjere seg, blir stadig viktigere, sier Heyerdahl.

Målet er å utstyre de minste med gode vaner og tanker som gjør dem til engasjerte samfunnsborgere. Men hvordan manøvrerer NRK Super i den komplekse og til dels destruktive medievirkeligheten vi lever i?

– Algoritmestyrte medier kan være kjempefint og givende, men vi lever i en kultur der hat raskt kan få fotfeste og blomstre. I det man havner i et meningsfelleskap som er rasistisk eller på annet vis ødeleggende, må man være på vakt. Når alle i ett «rom» mener det samme, kan det normalisere også ekstreme holdninger, sier Heyerdahl.

Redaktøren kom nylig til NRK Super fra NRK Dokumentar og samfunn. Vil journalistikken i barneredaksjonen endre seg nå som hun har tatt over?

– Det dokumentariske er spennende også for barn, men det aller viktigste for de minste er å lære kritisk tenking og at vi synliggjør meningsmangfold for dem. Redaksjonen leter stadig etter prosjekter som viser mangfold og barn slik de er. Barn er jo hele samfunnet i miniatyr, sier hun.

Heyerdahl synes det morsomme med barn som målgruppe er at både de og medievanene deres endres hele tiden.

– Man må være veldig på for å klare å lage relevant nok innhold som de oppvoksende generasjonene stadig synes er spennende, engasjerende og morsomt, sier hun.

Avmystifiserer forskjellighet

Jonasjuryen understreker at årets prisvinner på en troverdig og naturlig måte har klart å få fram at ingen trenger å være utenfor, og at alle barn har viktige ressurser og styrker.

Programserien «Sånn er jeg, og sånn er det», som viser hverdagen til barn som har ekstra utfordringer, er spesifikt nevnt i begrunnelsen for pristildelingen.

– Slike serier kan avmystifisere forskjellighet og vise hvor sammensatte mennesker barn er. «Sånn er jeg» viser både hvor ulike de er og likevel hvor like, på tross av ulike diagnoser og livssituasjoner. Serien er fortalt på barns premisser, de får eie sin historie helt og er fantastiske formidlere, sier Heyerdahl.

Vinteren 2022 fokuserte redaksjonen på rasisme under temauken sin, over nyttår skal de lage innhold om unge med funksjonsnedsettelser.

– Det å bli sett er veldig viktig for barn og unge, derfor er barneinnholdet viktig for NRK, sier Heyerdahl.

NRK Super har i dag ca. 100 medarbeidere bare i Oslo. Redaksjonens mål er å speile alle barn i Norge, noe som krever geografisk mangfold, og dialekt- og funksjonsmangfold.

Den typiske NRK Super-medarbeideren har ifølge redaktøren et kjempeengasjement for barn og et brennende ønske om å lage innhold som betyr noe for de minste.

– Vi vet hvilken kraft det har å påvirke en hel generasjons mediebarndom. Særlig nå, i den superfragmenterte medievirkeligheten vi lever i, der barn søker seg til mange steder, sier hun.

Redaksjonen hadde nylig besøk av psykologen Hedvig Montgomery som sa at barn veldig ofte leker det de har sett. Når du gir dem noen felles referanser, gir du dem dermed et grunnlag til en lek alle kan kjenne seg igjen i.

– Om alle kan BlimE-dansen, og det kommer en ny elev i klassen, kan også den eleven dansen fra sin forrige skole. Dersom referansene våre er for fragmenterte, kan vi miste de store fellesopplevelsene som binder oss sammen, sier Heyerdahl.

Vær den ene for noen

En annen av satsningene juryen trekker fram i sin begrunnelse, er nettopp BlimE-kampanjen, en vennskapskampanje som ble etablert av NRK Super i 2010 og som nå samdanses av over 400.000 norske barn og de siste årene også barn i hele Europa.

Kampanjen går ut på at det hver sommer slippes en ny sang og dans som sier noe om hvor viktig det er å se og være nysgjerrig på hverandre. I år er programleder Selma Ibrahim frontfigur.

– Årets låt heter «Den ene» og handler om å strekke ut en hånd om du ser at noen trenger det, enten ved å si fra dersom du ser at noen har det vanskelig eller ved å være den som ringer den ene i klassen som kanskje ikke blir invitert på noe, sier Ibrahim.

– Eller kanskje er du den læreren som ser at noen på skolen trenger å bli lagt ekstra godt merke til, legger hun til.

Ibrahim gav årets låt til bestevenninna si, Ragnhild. Hvorfor det?

– Jeg flytta til et annet sted da jeg skulle begynne i niende og måtte bytte ungdomsskole, forteller Ibrahim.

Lenge gikk ikke det så bra. Etter skolebyttet slet hun med å finne nye venner og ble en del utestengt, hun var mye alene. Likevel klandrer Ibrahim ingen.

– Jeg husker selv veldig godt hvordan det var å være 13-14 år og så usikker på seg selv at så lenge du unngår å bli ukas offer, så er du med på hva som helst. For da kan det hende du ikke blir neste ukes offer heller, sier hun.

En storesøster for barn i Norge

Da bestevenninna Ragnhild skjønte hvordan Selma hadde det, valgte hun å ta turen hver eneste helg hele skoleåret.

– Hun måtte reise med både ferje og tog for å komme til meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne det året, hvor mye mindre aleine jeg var på grunn av henne.

Ragnhild var derfor den første Ibrahim tenkte på da hun fikk vite at hun skulle være årets BlimE-ambassadør og dedikerte sangen til henne. Hun nøler når vi ber henne gi et råd til tenåringer der ute som ikke har det så bra på skolen i dag.

– Vær som du er og hold ut, ungdomskolen varer ikke evig, sier hun etter en stund.

Da er det lettere å gi råd til de som har det helt greit på skolen:

– Se folk rundt deg. Det koster ikke så mye for deg å invitere eller si hei til en person som er mye aleine, eller invitere den jenta som ikke blir invitert i mange bursdager. Men det gjør så utrolig mye for en annen, sier hun.

Som BlimE-ambassadør er Ibrahim selv den ene for ganske mange, og av og til kommer effekten som en overraskelse.

– På showene vi drar rundt om i landet med, tuller jeg alltid med en pappa fra scenen.Etter et av sommerens show hang jeg litt med den «utsatte pappaen» og ungene hans. Senere fikk jeg en utrolig lang melding av ham på Instagram, hvor han fortalte at barnet ikke hadde hatt det så lett på skolen det siste året og hvor mye det hadde betydd at jeg tulla akkurat med han. Barnet hans hadde ikke sovet på mange netter, men den natten sov hen ekstra godt. Og det gjorde pappaen også, forteller Ibrahim.

Hun legger til:

– Av og til betyr møtene vi har med publikum mer enn vi kan forestille oss. Jeg føler at jeg er en slags storesøster for mange barn i Norge.

Juryens begrunnelse: Jonasprisen 2022 tildeles NRK Super for den årelange innsatsen kanalen har gjort for økt inkludering og aksept for forskjellighet. Juryen vil spesielt trekke frem to satsninger i regi av NRK Super. BlimE kampanjen har siden 2012 satt fokus på vennskap og omsorg, og har gjennom dette skapt et viktig utgangspunkt for skolers arbeid for et godt skolemiljø og økt inkludering. Videre har NRK Super gjennom programserien «Sånn er jeg, og sånn er det» gitt et godt bilde av hverdagen til barn som har ekstra utfordringer, men ikke minst, også illustrert den styrken og de ressursene disse barna har. Jonasprisen deles ut til personer eller organisasjoner som har medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke som et problem. Årets prisvinnere har på en troverdig og naturlig måte fått fram at ingen trenger å være utenfor, og at alle barn har viktige ressurser og styrker. Jonasjuryen består i år av professor Øistein Anmarkrud (leder), instituttleder og professor Ona Bø Wie, førsteamanuensis Ellen Irén Brinchmann og rådgiver Kathrine Høegh-Omdal.

Om Jonasprisen Jonasprisen er en ærespris etablert i 1984 som årlig tildeles en person, organisasjon eller institusjon som har medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk ses på som en berikelse og ikke som et problem. Æresprisen er oppkalt etter Jens Bjørneboes roman, Jonas, fra 1955. Det er Institutt for spesialpedagogikk som deler ut prisen.