– Klasse er en usynlig forskjell i akademia

Av: Kristin Aukland, Kifinfo
Førstegenerasjonsstudenter har etter hvert blitt et etablert begrep for å beskrive den første personen i familien til å ta høyere utdanning. Men også det å være familiens første forsker kan være en barriere i akademia.
Det å være førstegenerasjonsakademiker har blitt tematisert på flere måter, blant annet med diskusjonen i Morgenbladets forskningspodkast: Hvordan er det å være akademiker fra arbeiderklassen? og i kronikken Professor mot alle odds?. I kronikken spør professor Svenn-Erik Mamelund hvorfor man fokuserer så lite på klasse i samtalene om å øke mangfoldet i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren).
– Mange i akademia kan kjenne på en følelse av å være alene om å ikke ha forskerforeldre, sier Silje Fekjær.
Hun er professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og påtroppende prorektor samme sted.
– Men det er ikke gitt at dette stemmer, sier hun og etterlyser tall på sosial bakgrunn i akademia.
Hvor blir det av forskningen på førstegenerasjonsakademikere?
Ingvild Reymert, faggruppeleder ved Handelshøyskolen OsloMet, forteller om en studie om stipendiater hun var med på i 2017. For å få med klasseperspektivet inkluderte studien et spørsmål om foreldrenes utdanningsnivå, nettopp fordi det er så lite forskning på stipendiater og hva som skjer videre i karriereløpet.
– Men selv om dette var en omfattende studie, var tallene så små på dette spørsmålet at vi ikke kunne bruke funnene på en god måte. Vi fant at de fleste hadde foreldre med høyere utdanning. Bare noen få hadde foreldre med liten utdanning og foreldre med doktorgrad, sier Reymert.
– Hadde vi derimot gjort casestudier og intervjuer, kunne vi funnet ut mer om de ulike ambisjonene for å ta doktorgrad, sier Reymert.
– Det er gjort en del grunnforskning på universitetene og det er mange forskere som er opptatt av tematikken, men det er lite oppdragsforskning. Kunnskapsdepartementet har for eksempel nesten ikke utlyst noen oppdrag de siste årene som handler om sosial bakgrunn i akademia.
– Vi vet litt når det gjelder studenter, men lite om stipendiater og videre i forskerkarrieren, sier hun.
– Dette må man ta tak i, her må departementet utlyse midler, mener Reymert.
Astrid Marie Jorde Sandsør, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO), støtter Reymert og Fekjær.
– Bortsett fra kanskje kjønn, har andre barrierer som kan hindre akademiske karrierer fått lite oppmerksomhet, som foreldres utdanning og inntekt, sier hun.
– Ved å koble ulike registre sammen er dette mulig å studere, men det krever at noen prioriterer forskningsfeltet.
Nøkkelord
Kontakter
Kristin AuklandSeniorrådgiver
Tel:22 03 80 86Tel:95 12 14 86ka@kilden.forskningsradet.noBilder

Lenker
Om Kifinfo
Kifinfo drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Sekretariat hos Universitets- og høgskolerådet.
Følg pressemeldinger fra Kifinfo
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kifinfo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kifinfo
Handlingsplan om rasisme og diskriminering nevner ikke akademia: – Ble ikke lyttet til8.12.2023 16:02:08 CET | Pressemelding
Det er ingen grunn til å tro at rasisme og diskriminering ikke finnes i vår sektor, skrev Kif-komiteen i sitt innspill. Da er det synd at handlingsplanen ikke nevner forskningssektoren, mener Julia Orupabo.
– Regjeringen må ta ansvar for at også østkantungdom finner veien til universitetet6.12.2023 17:14:11 CET | Pressemelding
Politikken for høyere utdanning kunne like gjerne vært skrevet for 50 år siden, det mangler fullstendig et integreringsperspektiv, mener dekan Oddgeir Osland.
Vi mangler kunnskap om klasse i akademia14.11.2023 12:04:14 CET | Pressemelding
– Sosial bakgrunn påvirker hvem som tar høyere utdanning, hvilke studier en velger, hvilke karakterer en får og hvem som slutter og fullfører. Men man vet lite om hvordan dette påvirker en akademisk karriere, sier forsker Thea Strømme.
– En ny generasjon forskere inntar forskningsinstituttene3.11.2023 14:07:06 CET | Pressemelding
Ved NORSAR var det tidligere flest eldre menn, nå er det mange både unge og kvinnelige forskere, ifølge direktør Anne Strømmen Lycke. Men sektoren har fortsatt en vei å gå når det gjelder mangfold.
Mørketall om seksuell trakassering blant ansatte1.11.2023 17:26:41 CET | Pressemelding
I 2017 traff metoo-bevegelsen hele den vestlige verden, også akademia. Seks år senere jobber man fremdeles med å finne rutiner for å fange opp uønsket kultur. Få varsler kan tyde på mørketall, mener verneombud.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom