Rammene for undersøkelsen av Stortinget er klare

Riksrevisjonen er godt i gang med å undersøke om stortingsrepresentantene har brukt de økonomiske ordningene i tråd med gjeldende lover og regler.
– Dette er en omfattende undersøkelse. Derfor har det vært behov for en grundig vurdering av hvilke ordninger vi skal undersøke, hvilke tidsperioder vi skal se på og hvilken informasjon som blir offentlig. Dette er nå klart, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Fem problemstillinger ─ det lengste vi går tilbake, er 2009
Denne undersøkelsen er viktig for tilliten til Stortinget, som har bedt oss «arbeide hurtig, men grundig». Temaet er omfattende og derfor har det vært nødvendig å avgrense undersøkelsen, særlig hvor langt tilbake i tid vi skal gå. God dokumentasjon er viktig i revisjonsarbeidet. Vi har valgt å sette grensen ved 2009 fordi det er utfordrende å få god nok dokumentasjon lengre tilbake i tid.
Vi undersøker disse fem problemstillingene:
- Pendlerboliger: Har stortingsrepresentantene fått pendlerboliger i tråd med regelverket? Vi undersøker perioden fra og med stortingsvalget 2009 og frem til stortingsvalget 2021.
- Fratredelsesytelse: Har stortingsrepresentantene fått fratredelsesytelse i tråd med regelverket? Vi ser på perioden fra 2012 til 2021.
- Etterlønn: Har stortingsrepresentantene fått etterlønn i tråd med regelverket? Også her ser vi på perioden fra 2012 til 2021.
- Reiseutgifter: Har Stortinget og Stortingets administrasjon etablert et tilstrekkelig system for kontroll av stortingsrepresentantenes dekning av reiseutgifter? Vi undersøker stortingsperioden 2017 til 2021.
- Forvaltning av ordningene: Har Stortinget og Stortingets administrasjon forvaltet de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter i tråd med regelverket? Vi undersøker forvaltningen av pendlerboligordningen, fratredelsesytelse, etterlønn og dekning av reiseutgifter. Hvis vi finner svakheter ved internkontrollen, er det også aktuelt å undersøke forvaltningen av andre ordninger, inkludert stortingsrepresentantenes bruk av disse.
Vi tar utgangspunkt i stortingsrepresentanter og varaer som har møtt over 100 dager på Stortinget. Det betyr at undersøkelsen omfatter hvordan rundt 500 representanter har brukt en eller flere av de økonomiske ordningene.
Høy grad av offentlighet, men rettssikkerhet for den enkelte
Da Stortinget ga oss oppdraget understreket de at Riksrevisjonen må sikre de berørtes rettssikkerhet. Det inkluderer retten til å få informasjon om egen sak, muligheten til å fortelle sin egen versjon og etterprøvbarhet. Dette tar vi på alvor.
Samtidig er bruken av stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger en sak svært mange er opptatt av. Det stiller høye krav til offentlighet.
– Som stortingsrepresentant har du landets viktigste tillitsverv. Det stiller særlig høye krav til den enkelte, noe den etiske veilederen for stortingsrepresentanter understreker. Derfor er det ekstra viktig at det er høy grad av åpenhet om denne undersøkelsen, sier Schjøtt-Pedersen.
Rapporten vil bli offentlig. Det kan inkludere
- informasjon om hvilke økonomiske ytelser den enkelte stortingsrepresentant har fått og på hvilke betingelser
- navnet på nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter som eventuelt har brutt regelverket
Intervjuer med enkeltrepresentanter blir en viktig informasjonskilde for oss. I utgangspunktet blir ikke selve referatet fra intervjuet offentlig, men informasjon fra intervjuene vil bli offentliggjort i rapporten. Det er i tråd med vanlig praksis for Riksrevisjonens undersøkelser og kan karakteriseres som revisjonens kildevern. Vi må likevel vurdere meroffentlighet i hvert enkelt tilfelle, i tråd med reglene i offentlighetsloven.
Hvis det blir nødvendig for Riksrevisjonen å formidle taushetsbelagt informasjon til Stortinget, kommer vi til å gjøre det i vedlegg til rapporten som blir unntatt offentlighet.
Resultatet kommer første kvartal 2023
Resultatet blir etter planen offentlig i løpet av første kvartal 2023. Da Stortinget ga oss dette oppdraget sa vi at undersøkelsen trolig ville være klar i løpet av høsten 2022. Vi ser nå at arbeidet kommer til å ta noe lengre tid.
– Vi er godt i gang med undersøkelsen, men dette er et spesielt oppdrag. Vi skal granske mange enkeltpersoner, både nåværende og tidligere stortingsrepresentanter. Derfor har vi brukt tid på å lage et godt opplegg for undersøkelsen. Vi har også bedt Stortinget om en særskilt lovhjemmel for å sikre at vi får tilgang til informasjonen vi trenger. Dette har tatt tid og vi trenger derfor noe mer tid på selve undersøkelsen, sier Schjøtt-Pedersen.
Nøkkelord
Kontakter
Siri Bentserud WingereiPressekontakt
Tel:990 39 479sbw@riksrevisjonen.noStian FjelldalPressekontakt
Tel:915 43 760sfj@riksrevisjonen.noBilder

Om Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
Følg pressemeldinger fra Riksrevisjonen
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksrevisjonen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Riksrevisjonen
Ny undersøking: Universitet og høgskular prioriterer ikkje kvalitetsarbeid27.6.2023 10:00:00 CEST | Pressemelding
Universitet og høgskular har ikkje lagt godt nok til rette for at undervisarane skal kunne arbeide med kvalitetsutvikling i studieprogramma. – Å prioritere slikt arbeid er nødvendig for å sikre god utdanningskvalitet og å betre studiegjennomføringa, seier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Utanriksdepartementet gjer ikkje nok systematiske vurderingar av resultat av bistanden til Syria-krisa8.6.2023 14:00:00 CEST | Pressemelding
Det viser ei ny undersøking frå Riksrevisjonen. – Det er viktig at departementet veit kva resultat ein oppnår med midlane. Då kan bistandsmidlane brukast mest mogleg effektivt, seier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Vedvarende problemer med sykdommer og høy dødelighet i havbruksnæringen8.6.2023 12:30:00 CEST | Pressemelding
Myndighetene har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere vedvarende utfordringer med sykdommer og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Det viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen. – Dette fører til høy fiskedødelighet og økonomiske tap, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Pressekonferanse i ettermiddag: Er den norske bistanden til Syria-krisen effektiv?8.6.2023 10:30:00 CEST | Presseinvitasjon
Borgerkrigen i Syria har ført til store humanitære lidelser, og svært mange mennesker er drevet på flukt. Riksrevisjonen har undersøkt om Utenriksdepartementet sørger for at den norske bistanden til Syria-krisen er effektiv. Velkommen til pressekonferanse på Teams i dag kl. 14.
Pressekonferanse i dag: Fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen8.6.2023 08:00:00 CEST | Presseinvitasjon
Havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene ivaretar og påvirker fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen. Velkommen til pressekonferanse på Teams i dag, 8. juni, kl. 12:30.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom