Fysisk aktivitet gir bedre læring

AV: Kjetil Grude Flekkøy, Norges idrettshøgskole

Du har hørt om det før, men nå er det enda klarere: Fysisk aktivitet gjør at du presenterer bedre på skolen, eller i hvert fall på nasjonale prøver, som ungdommene har blitt målt på her: En ny studie med over 2 000 tilfeldig utvalgte norske ungdommer bekrefter dette. Den viser også resultatene ble enda bedre for de som også kom i bedre fysisk form, og at det ikke gjorde noe om man tok tid fra nettopp teoritimene for å røre seg i stedet.

Begge ble flinkere

I studien fikk ungdom på 30 ulike skoler inn to ekstratimer med fysisk aktivitet hver uke. Elevene på ti av skolene var lærerstyrt – en lærer styrte hva ungdommene skulle gjøre – mens ungdommene på ti andre skoler fikk styre aktivitetene selv. Ungdommene på de siste ti skolene fulgte vanlig opplegg; de var med for sammenlikningens skyld.

– Det overraskende for oss var at elevene i begge de to testgruppene forbedret prestasjonene på nasjonale prøver i løpet av prosjektperioden, sier Runar Barstad Solberg. Han har gjennomført studien i forbindelse med doktorgraden sin, sammen med en stor prosjektgruppe.

• Runar Barstad Solberg var inntil nylig stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.
• 20. mai 2022 forsvarte han doktorgraden sin på NIH:
  “Physical activity, physical fitness and academic performance among adolescents. Intervention effects from the School in Motion study – a cluster randomized controlled trial”
• Studien er en del av ScIM-studien (Schools in Motion), se faktaboks
• LES også:Meir fysisk aktivitet set fart i læringa

Mer trøkk, bedre resultat

– Funnene indikerer at ungdommene lærer teori lettere hvis de er mer fysisk aktive, sier han.

Men – mer uventet: Prosjektet viser også at det å lære bedre, ikke påvirkes av hvor intense aktivitetene er – inntil et visst punkt. Det er litt komplisert.

– All ekstra fysisk aktivitet har effekt, men hvis du i tillegg øker den fysiske formen, får du enda bedre resultater.

• SE reportasjen om prosjektet i NRK Dagsrevyen: Tren mer, lær mer

Litt bedre karakterer

Ungdommene på de 30 skolene ble testet i norsk og matte. Og at de faktisk ble flinkere i løpet av perioden med ekstra aktivitet, er det ingen tvil om: De ble testet gjennom «nasjonale prøver»..

– På disse prøvene er gjennomsnitts-skåren 50 poeng. Ungdommene bedret resultatene sine med jevnt over to poeng, uansett hvilken testgruppe de var i. Det er en både klar og god endring, slår Solberg fast.

Selv om to poeng nok kan virke lite og det er vanskelig å si nøyaktig hvilke konsekvenser det gir, mener at resultatene er svært positive: – Det blir det samme som at alle, i gjennomsnitt, har gått litt opp i karakter.

Årsak i hjernen

Det mest spesielle er likevel at prestasjonene øker nesten like mye i begge de to testgruppene, altså på skolene der ungdommene enten styre sine egne aktiviteter eller hvor en lærer var med å styre at aktiviteten ble gjennomført med ønsket intensitet.

Det skjedde selv om den selvstyrte gruppa tok det hele mye roligere.

– Det betyr at den fysiske aktiviteten i seg selv er det viktigste, sier Runar Barstad Solberg.

Han og de andre forskerne bak ScIM-studien (se faktaboks) mener årsakene ligger både i hjernen, det fysiske og sosiale. Økt aktivitet trigger mekanismer i hjernen som kan gi bedre konsentrasjon og læring. Fysiske avbrekk, at man får gjøre ting man liker og får arbeide med stoff på andre måter, bidrar trolig også til at læringen i stillesittende fag går lettere.

– Dette virker

Runar Barstad Solberg og resten av prosjektgruppen ba lærerne rapportere hvor flittig de klarte å å gjennomføre prosjektet hver uke. Han er overveldet over responsen.

– Det har vært helt utrolig. De ukentlige rapportene fra skolene viser at både lærere og elever klarte å følge opp 80 prosent av maksimal-målet. Det er godt gjort, sier han og forteller at mange av de av lærerne som var skeptiske til prosjektet, ble overbevist.

– Dette betyr at prosjektet er gjennomførbart i den virkelige verden og at opplegget med mer fysisk aktivitet inn i skoledagen er greit å gjennomføre på andre skoler, og – fremfor alt: Det viser at fysisk aktivitet virker på resultatene.

Ikke gratis

– Da er det vel bare å sette i gang overalt? Når blir skolehverdagen mer «fysisk»?

– Nja... jeg er usikker. Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet var svært ivrig og støttet prosjektet fra start [lenke?]. Men det er jo ikke gratis å gjennomføre.

De 30 deltakerskolene fikk 900 kroner for hver elev til å gjennomføre prosjektet. Skal man skalere opp til nasjonalt nivå, blir totalkostnaden betydelig. I tillegg til at skoletiden kan måtte utvides, må trolig også skoletransporten legges om en del steder.

– Man kan også la være å utvide skoletiden og heller ta all tiden fra teoritimer, men selv om det bare kutter teoritimene med 10 prosent, sitter det nok langt inne, sier han.

Likevel tar både kommuner og enkeltskoler stadig kontakt. – Det er moro. Vi har jo visst at fysisk aktivitet er relativt enkelt og positivt, og vi har tall på hvordan det slår ut. Det er ingen tvil om at aktive elever lærer bedre, selv om teoritid ofres.

-------- Faktabokser ---------

Aktive er flinkere

• Ungdom som får være mer fysisk aktive på skolen gjør det bedre på nasjonale prøver i norsk og matte.
• Ungdommene forbedret resultatene sine omtrent like mye uavhengig av hvor intense aktiviteter de var med på.
• Øker man intensiteten nok til at ungdommene kommer i bedre fysisk form, bedrer de resultatene sine enda mer.
• Resultatene blir bedre selv om man kutter teoritid og heller bruker den på fysiske aktiviteter.

 

Slik ble studien gjennomført

• 2 000 9.-klassinger på 30 ulike ungdomsskoler i gamle Akershus, områdene rundt Bergen, Kristiansand og Stavanger deltok i prosjektet, som gikk over nesten et helt skoleår.
• Skolene la om totalt én teoritime i uka til mer fysisk aktivitet og aktiv læring (gjerne i flere kortere økter). I tillegg fikk elevene én ekstra time med kroppsøving i uka.
• Ekstrakostnadene for skolene ble dekket med 900 kr. pr. elev.
• Sammenlikningsgrunnlaget var 10 skoler som ble målt på identisk måte, men ikke fikk noe av opplegget
• Denne studien, som Runar Barstad Solberg hadde ansvaret for, er en del av ScIm-studien (se egen faktaboks).

ScIM-studien

• Solbergs studie er en del av den omfattende School in Motion-studien (ScIM).
• Formålet med School in Motion prosjektet (ScIM) er å undersøke effekten av økt fysisk aktivitet og kroppsøving på fysisk helse, psykisk helse, læring og læringsmiljø blant elever på 9.trinn.
• Også Universitet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen på Vestlandet har vært med. Oppdragsgiver var Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.