Samlet viser undersøkelsen alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Det er risiko for at de voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Les hele undersøkelsen på riksrevisjonen.no.

Taushetsplikt begrenser ikke plikten til å avverge

Alle har en lovpålagt plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger som følger av straffeloven § 196 (avvergingsplikt). Det omfatter blant annet voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner og overgrep mot barn. Plikten inntrer når det framstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Offentlig ansatte har også en plikt til å melde fra til barnevernet når de mistenker at barn er utsatt for mishandling (opplysningsplikt).

Mange er usikre, særlig på forholdet mellom taushetsplikt og avvergingsplikt. Myndighetene har gjennomført en rekke kampanjer for å øke kunnskapen om avvergingsplikten. Viktige aktører som fastleger og ansatte i barnehager og skoler er likevel usikre på om de skal melde fra om mistanke om vold.

– Om det er en ting jeg håper fester seg med denne rapporten, så er det at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Usikkerheten kan føre til at vold ikke blir stoppet, og at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, sier Schjøtt-Pedersen.

Justis- og beredskapsdepartementet har i flere år jobbet med en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. Utkastet er fortsatt til behandling i departementet. De sier at veilederen skal bli ferdig før sommeren.

– Det er bra at veilederen endelig blir ferdig. Det er viktig at den er lett forståelig for alle som skal bruke den. Det er vanskelig å skjønne at departementet har brukt så lang tid på en veileder som det er et så stort behov for, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Prioritert av politiet, men oppklaringsprosenten har gått ned

Politiet prioriterer etterforskning av vold i nære relasjoner. Likevel har oppklaringsprosenten gått ned med 15 prosentpoeng fra 2015 til 2021. Årsakene som blir trukket fram av informanter i undersøkelsen, er at

• sakene er krevende å etterforske
• det er ofte vanskelig å danne et tilstrekkelig bevisgrunnlag
• etterforskningskapasiteten er begrenset
• det er stor utskifting av medarbeidere på dette området.

Lang saksbehandlingstid i politiet er ofte en årsak til at domstolene gir strafferabatt. Det kan gå ut over den forebyggende effekten av straff.

– Det er bra at politiet prioriterer disse sakene, men innsatsen er langt fra tilstrekkelig når vi ser at oppklaringsprosenten går kraftig ned, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at besøksforbud kan bli brukt i langt flere saker enn nå. Politiet skal reagere raskt og fast når besøksforbud blir brutt, men det skjer ikke alltid.

– Manglende oppfølging og reaksjon på brudd på besøksforbud går utover den voldsutsattes sikkerhet og trygghetsfølelse, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Både politi og barnevern kan gi personer sperret adresse for å beskytte dem. Barnevernet plikter å informere politiet så snart som mulig når de vedtar skjult adresse. Det skjer ikke i alle tilfeller.

– Barnevernet må informere politiet med en gang de vedtar sperret eller skjult adresse. Alt annet er uakseptabelt, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.